Stormesteren de Molay endte sitt liv i et flammehelvete. Med hans død på en øy i Paris endte ordenens historie. Øya er i dag del av Île de la Cité.
Utpå kvelden 18. mars 1314 veltet to søyler av røyk opp fra øya Île aux Juifs midt i Paris-elva Seinen. Her brant tempelridderordenens siste stormester Jacques de Molay og hans nestkommanderende. Deres død satte i praksis punktum for tempelridderordenens historie.
De egenrådige tempelridderne hadde røket uklar med paven og den franske kongen, tidens mektigste menn, og sju år tidligere, i oktober 1307, var alle tempelriddere i Frankrike og stormesteren blitt arrestert. Nå begynte grusomme avhør, der de Molay tilsto kjetteri, homofili og blasfemi. En kirkelig kommisjon idømte ham livsvarig fangenskap. Men da livstidsdommen falt, trakk de Molay tilbake tilståelsene: «Jeg må erklære at ordenen er uskyldig. Dens renhet og hellighet er hevet over enhver tvil». De forfjamsede geistlige reagerte med å kalle de Molay for en tilbakefallen kjetter og overleverte ham til franske kong Filip, som skyldte ridderne enorme summer. Han fikk i all hast omgjort livstidsdommen til henrettelse på bålet.
En italiensk forsker offentliggjorde nylig et dokument fra pavens avhør som ifølge forskeren viser at de Molay ble frikjent for anklagene. Men enden på visa ble at paven lot seg presse av den franske kongen til å oppløse ordenen i 1312 og få stormesteren tatt av dage.
IDAG. En minneplakett på øya i Paris forteller hvor stormesterens bål sto.
de Molay ropte fra bålet at Filip den smukke og paven ville bli straffet av Gud innen et år? Da året var gått, lå begge menn døde.
Historie fyller 5 år, og vi har samlet de beste artiklene og temaene i et fantastisk gullnummer.
Quiz og test: - Ta testen og finn det ut - kanskje blir du klokere ...