Hitlers kronprins falt i unåde

Som flygerhelt fra første verdenskrig hadde Göring vansker med å tilpasse seg det sivile livet, og da han i 1922 møtte Hitler, meldte han seg inn i det på den tiden ubetydelige nazipartiet. Han deltok også i det feilslåtte ølkjellerkuppet i München i 1923, og sikret seg en plass mellom mennene Hitler varmt omtalte som «de gamle kjemperne».

Da Hitler kom til makten, kunne han alltid regne med Görings støtte. Han grunnla det hemmelige politiet, Gestapo, og var sjef for Luftwaffe og primus motor for oppbyggingen av den tyske krigsmaskinen. Fra 1938 var han Hitlers stedfortreder og kronprins.

Mens bombene regnet over førerbunkeren i Berlin, trakk Göring til Sør-Tyskland for å forhandle om fred – og fritt leide – med de allierte. Da han hørte om situasjonen i Berlin, der Hitler var fanget og høyst sannsynlig ville dø, forhørte han seg i et telegram om hvorvidt han skulle overta makten. Dette ville ha vært i overensstemmelse med en lov fra 1941. Men Görings erkefiende, Hitlers privatsekretær Martin Bormann, fremla telegrammet som et forræderi mot Hitler. Få dager senere utstedte Hitler en nedskytingsordre mot «høy- og landsforræderen Göring». Den ble imidlertid aldri effektuert.