Jakten på nazistenes stjålne skatter

Under andre verdenskrig ble en liten gruppe museumsfolk sendt til frontene i Europa for å redde uerstattelige kunstverk og beskytte historiske byggverk. Da nazi-Tyskland brøt sammen, fikk gruppen i oppgave å spore opp nazistenes stjålne skatter i gruveganger og bunkere.

Natten til 8. september 1944 dundret det hardt på en dør til katedralen i den belgiske byen Brugge. «Så, så, ta det med ro, jeg kommer», mumlet en søvndrukken kirketjener for seg selv mens han knyttet slåbroken og gikk for å åpne. Utenfor sto to tyske offiserer og rundt tjue soldater.

Tyskerne strømmet inn i katedralen. Noen av dem vippet en skulptur av Maria og Jesusbarnet ned fra en pidestall og slepte den bort på en madrass. Andre soldater løftet malerier ned fra veggene og bar dem ut til et par ventende lastebiler som var merket med falske Røde Kors-symboler.

Skulpturen var et uvurderlig kunstverk. Maria med barnet var hogd i marmor av den italienske mesteren Michelangelo rundt 1504. Verket ble kjøpt av en italiensk kjøpmann som handlet med tekstiler i Brugge og Firenze. Kjøpmannen skjenket skulpturen til katedralen, som siden hadde vært den rettmessige eieren av mesterverket. Men nå hadde madonnaen forsvunnet ut i natten til en uviss skjebne i det krigsherjede Europa.

Få dager senere befridde britiske styrker Brugge. Blant soldatene var major Ronald Balfour, kunsthistoriker ved King's College i Cambridge.

«Har De noen anelse om når hun forlot Belgia?», spurte Balfour da han fikk snakke med katedralens dekan.

«For et par dager siden, vil jeg tro. Kanskje så sent som i går».

Ronald Balfour rettet på de runde, spinkle brillene sine og lukket notisblokken. Han hadde vært så nær. Nå var det et døgn eller to – i tillegg til en frontlinje – som skilte ham og Michelangelos skjønne madonna.