New York i tall

15.000
algonquin-indianere bodde i området da europeerne slo seg ned på Manhattan i 1624. 76 år senere var det bare 200 igjen. Presset av landets nye innbyggere underskrev urbefolkningen i 1838 en avtale som sikret dem et 5000 km2 stort reservat i utkanten av delstaten New York.

182
mann hadde ansvaret for byens sikkerhet da New Yorks innbyggertall i 1844 rundet 400 000. Den lille styrken besto av en nattvekter, 31 konstabler og 151 politibetjenter, som på langt nær hadde kapasitet til å holde byens kriminelle i ørene.

Året etter ble USAs første politistyrke, NYPD, opprettet, og 1200 betjenter ansatt. Siden har New Yorks politikorps vært landets største, og har i dag et budsjett på fire milliarder dollar, som blant annet lønner korpsets 50 000 betjenter.

2245
drap ble begått i New York i 1990 – tidenes høyeste antall. Faktumet gjorde byen til USAs mest kriminelle, og var en av grunnene til at innbyggerne valgte tidligere statsanklager Rudolph Giuliani til borgermester i 1993. Han innførte straks en beinhard nulltoleranse-politikk overfor både hardkokte forbrytere og småkriminelle. Siden har voldskriminaliteten falt med 75 prosent, og New York er i dag nede på en 136.-plass over USAs mest kriminelle byer. Antall drap ligger på rundt 500.

8000
år har gått siden de første indianerne slo seg ned på Manhattan. Den fruktbare jorden, det rike dyrelivet og de store, klare elvene gjorde området i Øst-Amerika til det ideelle stedet å leve.

95 %
ble transportkostnadene redusert med da den 584 kilometer lange Erie-kanalen mellom New York og Buffalo ble innviet i 1825. Kanalen ga amerikansk økonomi et stort løft.

1021
menn, kvinner og barn omkom 15. juni 1904 da det brøt ut brann i dampskipet SS General Slocum på East River. Ofrene deltok i St. Markus-kirkens årlige utflukt. Frem til terrorangrepet 11. september 2001 var katastrofen den verste i New Yorks historie.

2
år var New York USAs hovedstad. I 1788 valgte amerikanerne byen som USAs nye hovedstad og byens rådhus i Wall Street nr. 26 som sete for kongressen. Her ble general George Washington tatt i ed som det unge landets første president 30. april 1789. Samme år vedtok kongressen en rekke av de mest sentrale delene av den
amerikanske forfatningen, før Philadelphia i 1790 overtok vervet som hovedstad.

I 1656 rundet New Yorks innbyggertall 1000. Godt og vel 200 år senere huset byen en million mennesker. Og ved årtusenskiftet hadde New Yorks innbyggertall vokst til åtte millioner.
Befolknings-tettheten per km2 er i dag 10.493

I 1871 feiret New Yorks engelske etterkommere, tradisjonen tro, den protestantiske seieren over katolikkene i slaget ved Boyne i 1690. Da engelskmennene marsjerte gjennom byens katolske strøk som en del av feiringen, brøt de såkalte Orange Riots ut. Rifle-skudd og skrik hørtes over hele byen da politiet brutalt slo ned opptøyene. Etterpå viste antall døde seg å være 63

24
dollar utgjorde verdien av glassperlene og verktøyet algonquin-indianerne fikk som betaling for Manhattan i 1626. Kjøperen var den nederlandske koloniens guvernør Peter Minuit, som sikret New York plass å vokse på. Indianerne trodde at de bare ga nederlenderne bruksrett til jorden – begrepet eiendomsrett var ukjent i deres kultur.

I 1889 kunne newyorkerne gløtte opp på byens første skyskraper – den elleve etasjer høye Tower Building på Broadway. Bygningen var oppført med et stålskjelett som gjorde det mulig å skyte mye høyere i været enn tidligere. Fra da begynte et rasende kappløp om å bygge i høyden. I 1925 hadde New York 1686 bygninger med over ti etasjer. Og fire år senere 2479.
I dag er antall skyskrapere hele 6047

Langs Wall Street bygde afrikanske slaver, tvangsutskrevne indianere og kolonister en to meter høy forsvarsvoll utstyrt med en tre meter høy palisade. Sju bastioner lå spredt langs volden, som strakte seg over 2,8 km.

Mellom 1857 og 1860 fjernet 3000 arbeidere 71 000 m3 jord og stein midt på Manhattan. Området som ble ryddet skulle bli til Central Park, og ble fylt med fem millioner kubikkmeter grus, seks millioner mursteiner, 25 000 trær og 250 000 busker. Parken er i dag millioner av newyorkeres pustehull og strekker seg over 3.411.500 m2.