Fingre i munnen fører til fordervelse

Å sutte på tommelfingeren er naturlig for babyer, men i 1878 så den amerikanske legen Thomas Chandler seg lei på suttingen. «Ingenting forårsaker så voldsomme skader på knoklene i munnen og tennenes plassering», skrev han i et medisinsk tidsskrift.

Ideen bredte seg, og året etter fulgte den tyske barnelegen S. Lindner opp med en vitenskapelig studie av 69 spedbarn. Han konkluderte med at sutting på tommelen ikke bare fører til misdannelser, men var en seksuell handling som gjorde at barn som hadde suttet på tommelen ble onanister – en alvorlig sak på 1800-tallet.

I 1925 ga psykologen James Mursell sutting skylden for tobakks- og alkoholavhengighet, og helt frem til midten av 1900-tallet ble foreldre rådet til å forhindre sutting for enhver pris. De kunne binde barnas hender til vuggen, eller smøre inn tomlene med en illeluktende krem eller væske.

Foreldrene kunne også bruke en babyhanske av aluminium som i 1914 ble anbefalt av den amerikanske barne-legen C.G. Kerley. I dag tyder forskningen på at det å sutte på fingeren er positivt for barnets utvikling.