Handel og produksjon
- Side 1 av 2Neste
-
Skipsvrak avslører livlig handel i Europa
07.06.2010.
Allerede for 3000 år siden seilte britene varer til og fra resten av Europa. Det blir avslørt av et enestående bronsealderfunn i Den engelske kanal.
-
USAs kakser nektet seg ingenting
16.12.2009.
Mangemillionærer som Vanderbilt, Carnegie og Astor kjempet på slutten av 1800-tallet om å overgå hverandre i pengeforbruk. Og det var på New Yorks luksushoteller fiffen virkelig fikk vist frem sin ekstravaganse og rikdom for den måpende offentligheten.
-
Venezia var verdens sentrum
His nr. 18/2008 s. 28-35.
I århundrer var Venezia Europas mektigste handelsmakt. Byens kjøpmenn skydde ingen midler i kampen mot konkurrentene – og tjente seg søkkrike på å selge de ettertraktede varene sine.
-
Sild gjorde Norden rik
His nr. 7/2007 s. 42-49.
I middelalderen sto sildestimene tett i Øresund, og det var gode tider for fiskerne langs kysten av Skåne. Driftige tyske kjøpmenn fikk ferten av god forretning, og det oppsto snart et velorganisert sildemarked som forsynte hele Europa med sild. Dette ble et eksporteventyr uten sidestykke i Skandinavia.
-
-
Romerne ville dra dit pepper’n gror
His nr. 4/2007 s. 60-63.
I det første århundret etter Kristi fødsel startet dristige romerske handelsfolk den lengste handelsruten i det romerske imperiet. Målet var det fjerne og sagnomsuste India, som var i besittelse av antikkens svarte gull – pepper.
-
Mennesket bak merkevaren
His nr. 12/2006 s. 58-63.
Det hender at en mann eller en kvinne får en idé som er så god at
produktet deres blir en del av alles hverdag. Disse gode ideene har skapt grunnlaget for forretningsimperier som i dag er blant verdens største.
Felles for dem er at de begynte i det små som enkeltmannsforetak. -
-
Det store tulipankrakket
His nr. 1/2006 s. 42-45.
I 1600-tallets Nederland kunne én enkelt tulipanløk koste det samme som en villa. Blomsten var blitt statussymbol, og hollenderne solgte eiendom og arvesølv for
å investere i løk. Da prisene falt ble flere tusen ruinert. -
De største sjøreisene
His nr. 17/2008 s. 72-73.
Helt siden mennesket begynte å bygge skip, har fryktløse sjøfarere utforsket verdenshavene. Med årer i vannet eller vind i seilene trosset de farer og overtro i jakten på rikdom og ukjent land. De dro av gårde uten
å vite om de noen gang ville få se sine hjemland og familier igjen. Tusenvis forsvant til sjøs, andre
døde under fremmede himmelstrøk av tropesykdommer, skjørbuk eller i kamp mot lokale stammer. Men deres utrettelige trang til å utforske og oppdage utvidet verdenskartet, og udødeliggjorde navnene deres som noen av historiens største oppdagelsesreisende. -
Skandinaver ble solgt som slaver
His nr. 7/2006 s. 28-31.
Over en periode på 300 år ble Norden utsatt for omfattende angrep fra sjørøvere – fra Nord-Afrika. Hundrevis av skandinaver ble fraktet sørover og solgt som slaver i Alger, Tripoli og Tunis. Her slavet de under kummerlige forhold i håp om at familien skulle greie å skaffe nok penger til å kjøpe dem fri.
-
Skipsfart i 8000 år
His nr. 6/2007 s. 72-73.
I flere årtusener – mens store deler av jorden fremdeles var et overgrodd villniss – foregikk mye av transporten via elver og fjorder. I begynnelsen forflyttet menneskene seg bare i primitive farkoster av sammenbundet siv eller uthulede trestammer. For ca. 8000 år siden begynte utviklingen å ta av. De havgående fartøyene satte fart i folkevandringene og vareutvekslingen. Seilasen var imidlertid fortsatt full av farer og stilte stadig større krav til skipene. Et århundrelangt kappløp blant skips-konstruktører og store sjøfartsnasjoner begynte.
-
Karibias pirater gjenoppstår
His nr. 11/2006 s. 40-49.
Silkestrømper og rysjer, drap og tortur. Motsetningene møttes om bord på piratskipene som herjet Karibia på 1600- og 1700-tallet. Nye arkeologiske funn avslører at de nådeløse piratene var bevæpnet til tennene – og ikke så rent lite forfengelige i klesveien.
-
47 døgn i åpen båt
His nr. 8/2006 s. 64-71.
Etter mytteriet på Bounty blir kaptein Bligh satt i en åpen båt sammen med 18 menn og mat til fem dager. Mennene kan nå enten slå seg ned blant fiendtlig lokalbefolkning eller seile til den nærmeste kolonien 6700 kilometer unna. Kapteinen velger den lange reisen. Det skal vise seg å være en skjebnesvanger beslutning.
-
På jakt etter havets største gullskatt
His nr. 8/2006 s. 44-45.
I over 300 år har en gigantisk gullskatt ligget på havets bunn sør for Gibraltar. Nå vil profesjonelle skattejegere og arkeologer hente opp skatten, som er anslått til å ha en verdi på rundt 20 milliarder kroner.
-
Hun overlevde tre “Titanic”-forlis
His nr. 6/2007 s. 48-49.
“Titanic” var ikke det eneste av rederiet
White Stars skip som forliste. Også
luksusskipets to søsterskip ble rammet av ulykker. Violet Jessop var om bord
på alle tre – og overlevde mirakuløst. -
Standhaftig snekker førte sjøfarere på rett kurs
His nr. 6/2006 s. 44-51.
Selv om europeerne på 1700-tallet seiler på alle verdens hav, navigerer de delvis
i blinde – de aner ikke nøyaktig hvor langt øst eller vest for et gitt sted de befinner seg. Astronomer forsøker å løse problemet med himmellegemenes hjelp. Men det blir en britisk snekker som kommer navigatørene til unnsetning. Med et lommeur. -
Virkelighetens Robinson Crusoe
His nr. 4/2006 s. 58-61.
Etter en krangel med sin kaptein ble Alexander Selkirk satt i land på en øde øy. Han regnet med å bli plukket opp etter en måned – det tok fire og et halvt år.
-
Sjømannens harde hverdag
His nr. 3/2006 s. 40-49.
Frisk vind i seilene, skumsprøyt for baugen og eventyr på bøljan blå. Livet om bord på de gamle seilskutene er ofte romantisk beskrevet i bøker og på film. Men hverdagen til sjøs var et hardt slit med livsfarlige oppgaver og sadistisk avstraffing – opp mot en tredjedel av de som mønstret på langfart kom aldri hjem.
-
Hun støpte konger og kriminelle i voks
His nr. 18/2008 s. 36-39.
Fra blodige brosteiner i
et revolusjonsherjet Paris til verdensbyen London: Madame Tussaud klarte seg i en dramatisk tid
ved å modellere tidens stjerner i voks. Figurene stilte hun ut i voks-kabinettet sitt, og grunnla dermed et imperium som eksisterer den dag i dag. - Side 1 av 2Neste
- Mest leste
- Siste
- Anbefalte
Få det beste fra Historie
Historie fyller 5 år, og vi har samlet de beste artiklene og temaene i et fantastisk gullnummer.
