Kultur

  • Side 1 av 6Neste
  • Amatørarkeolog David Booth har all grunn til å glise. Han fant Skottlands største gullskatt på første forsøk med sin nye metalldetektor.

    Skotsk gullskatt kan utløse milliondusør

    01.02.2010.

    Enorm finnerlønn til skattejeger skal hindre svart omsetning av mulige fremtidige funn

  • Byen Greenwich ved London­ ble tidsmålingens hovedstad. Her lå det kongelige­ observatoriet med tidskulen på taket.

    Tidsmåling i moderne tid

    20.01.2010.

    Urmakeren Franz Anton Ketterer fra den sørtyske landsbyen Schönwald fikk en sprø idé rundt år 1730. Han lot timeslagene i klokkene sine etterligne gjøkens ko-ko.

  • Giovanni de Dondis originale ur er gått tapt, men nøyaktige tegninger viser at urverket ble drevet av et lodd. Dondis ur var så sinnrikt innrettet at gangverket både viste klokken og forskjellige planeters stilling.
  • De slanke obeliskene­ markerte­ inngangen­ til Egypts templer,­ men de ble også verdens første klokker.

    Tidsmåling før år 0

    20.01.2010.

    Steinsøyler var store ur. Obelisker var mer enn pynt – de viste også tiden. Og så fikk egypterne­ den banebrytende ideen at døgnet begynner ved midnatt.

  • Mozart har ufortjent gitt navn til kulene av sjokolade og marsipan.

    Var Mozart en søtmons?

    18.12.2009.

    Har Mozart noe med Mozartkuler å gjøre?

  • I eventyret blir lille Rødhette spist av en ulv som har forkledd seg som jentas bestemor.

    Rødhette er 2600 år gammel

    11.12.2009.

    Et av verdens mest berømte eventyr dateres helt tilbake til år 600 f.Kr.

  • Det er gjort bemerkelsesverdige funn i tunnelene

    Hagia Sofias hemmeligheter opp i dagen

    11.12.2009.

    En forskergruppe har som de første på mange hundre år fått muligheten til å undersøke tunnelene under Hagia Sofia-moskeen. Fagfolkene fant blant annet benrester og feltflasker.

  • Lus drepte Europas vin

    His nr. 5/2010 s. 52-53.

    Det brøt ut panikk i 1860-årene da den ene vinmarken etter den andre begynte å visne. Ingenting så ut til å kunne bremse sykdommen. Først da millioner vinranker var døde, fant biologer en kur som stadig er i bruk.

  • På jobbjakt i middelalderen

    His nr. 5/2010 s. 20-23.

    En ung mann i middelalderen fulgte
    som regel i farens og farfarens fotspor når det gjaldt yrkesvalg. Men var han av riktig støpning, kunne han bryte ut av den sosiale arven og drive det overraskende langt.

  • Japans historie

    His nr. 4/2010 s. 72-73.

    Helt siden mennesker fra det asiatiske fastlandet innvandret til de japanske øyene i tidlig steinalder, har landet blitt formet av nabolandenes kultur. Trusselen om å miste selvstendigheten fikk japanerne til å isolere seg totalt fra omverdenen, og ikke før 1858 åpnet Japan landets havner for fremmede kjøpmenn. Brått ble Solens rike kastet fra middelalderen inn i industrialiseringen, og på få tiår etablerte Japan seg som en av verdens ledende militære og økonomiske makter.

  • Spytt ikke på bordet!

    His nr. 4/2010 s. 62-63.

    Mange ser for seg berg av kjøtt, grove manerer og mangel på hygiene når det er snakk om fester i middelalderen. Men på 1100-tallet ble renslighet og høflighet en dyd. Å rape, snyte seg og spytte var imidlertid fortsatt tillatt, så lenge det ble gjort med stil.

  • Nordens Nazister

    His nr. 4/2010 s. 40-45.

    De drømte om et nazistisk paradis i Norden. Men lyden av støvletramp
    fra heilende menneskemasser uteble, for partilederne med førerambisjoner
    oppnådde aldri politisk makt. Ikke engang Hitler tok dem på alvor.

  • Renessansens Monte Carlo

    His nr. 4/2010 s. 24-27.

    På 1500-tallet var Loire et mekka for
    de rike og berømte, og fiffen i Frankrike strømmet til området 25 mil sørvest for Paris. De festet langs elva Loire, der kongelige og rikmenn konkurrerte om
    å bygge det mest overdådige slottet.

  • Økenavnet gikk over i historien

    His nr. 18/2009 s. 40-43.

    Overvekt, sinnssykdom, blodtørst eller bare en særpreget klesstil, har gitt mange av historiens monarker ærekrenkende økenavn. Ingen turde si dem høyt i regentens påhør. Andre fikk et kledelig tilnavn for å hylle regentens store bragder og edle karakter.

  • Musketerene

    His nr. 2/2010 s. 50-57.

    Kampvillige, lojale og modige på grensen til det dum-dristige. Musketerene var Frankrikes viktigste våpen på 1600-tallets europeiske slagmarker. Vel var de en gjeng brautende bønder
    med dialekter som fikk pariserne til å hånle, men musketerkorpset kjempet
    seg opp i hierarkiet og
    endte som Ludvig 14.s fryktede elitestyrke.

  • Blå tok glansen av rød

    His nr. 3/2010 s. 54-59.

    I århundrer var rødt maktens farge, men fra 1100-tallet tok blått over. Fargen ble en favoritt blant konger, selv om den tidligere bare var assosiert med hedninger og helvete. Blått ble hjulpet til topps
    av Jomfru Maria, pesten og den franske revolusjon.

  • Rom ble bygd på en dram

    His nr. 1/2010 s. 36-37.

    Vin var uunnværlig i alle deler av det romerske samfunnet. Hæren nektet å kjempe uten, og syke ble
    helbredet med de edle dråpene. Vinen var ikke bare
    en verdifull handelsvare, men også middelet som kunne skaffe den enkelte romer gudenes hjelp.

  • Hva betyr «hurra»?

    His nr. 2/2010 s. 13.

  • Side 1 av 6Neste

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra Historie. Påmelding her

Seneste blad

Nytt blad: Møt Europas problembarn nummer én, Napoleon Bonaparte, i en 20-siders temaartikkel. Se også innom middelalderens jobbsenter - og følg Arkimedes' kamp mot Roma i 214 f.Kr.

Gallup

Hvilket av emnene nedenfor vil du helst at Historie skal lage en temaartikkel om?


Hva vet du om pest og plager?

Hvilken pestrammet by? De utallige døde ble gravlagt i massegraver, blant annet på Holy Well Mount.

Quiz og test: Ta testen og finn det ut - kanskje blir du klokere ...

Vinn en DVD-boks

Quiz og test: Test dine historiske kunnskaper og delta i konkurransen om en DVD-boks om annen verdenskrig.