01.02.2010.
Enorm finnerlønn til skattejeger skal hindre svart omsetning av mulige fremtidige funn
20.01.2010.
Urmakeren Franz Anton Ketterer fra den sørtyske landsbyen Schönwald fikk en sprø idé rundt år 1730. Han lot timeslagene i klokkene sine etterligne gjøkens ko-ko.
20.01.2010.
Steinsøyler var store ur. Obelisker var mer enn pynt – de viste også tiden. Og så fikk egypterne den banebrytende ideen at døgnet begynner ved midnatt.
11.12.2009.
Et av verdens mest berømte eventyr dateres helt tilbake til år 600 f.Kr.
11.12.2009.
En forskergruppe har som de første på mange hundre år fått muligheten til å undersøke tunnelene under Hagia Sofia-moskeen. Fagfolkene fant blant annet benrester og feltflasker.
His nr. 5/2010 s. 52-53.
Det brøt ut panikk i 1860-årene da den ene vinmarken etter den andre begynte å visne. Ingenting så ut til å kunne bremse sykdommen. Først da millioner vinranker var døde, fant biologer en kur som stadig er i bruk.
His nr. 5/2010 s. 20-23.
En ung mann i middelalderen fulgte
som regel i farens og farfarens fotspor når det gjaldt yrkesvalg. Men var han av riktig støpning, kunne han bryte ut av den sosiale arven og drive det overraskende langt.
His nr. 4/2010 s. 72-73.
Helt siden mennesker fra det asiatiske fastlandet innvandret til de japanske øyene i tidlig steinalder, har landet blitt formet av nabolandenes kultur. Trusselen om å miste selvstendigheten fikk japanerne til å isolere seg totalt fra omverdenen, og ikke før 1858 åpnet Japan landets havner for fremmede kjøpmenn. Brått ble Solens rike kastet fra middelalderen inn i industrialiseringen, og på få tiår etablerte Japan seg som en av verdens ledende militære og økonomiske makter.
His nr. 4/2010 s. 62-63.
Mange ser for seg berg av kjøtt, grove manerer og mangel på hygiene når det er snakk om fester i middelalderen. Men på 1100-tallet ble renslighet og høflighet en dyd. Å rape, snyte seg og spytte var imidlertid fortsatt tillatt, så lenge det ble gjort med stil.
His nr. 4/2010 s. 40-45.
De drømte om et nazistisk paradis i Norden. Men lyden av støvletramp
fra heilende menneskemasser uteble, for partilederne med førerambisjoner
oppnådde aldri politisk makt. Ikke engang Hitler tok dem på alvor.
His nr. 4/2010 s. 24-27.
På 1500-tallet var Loire et mekka for
de rike og berømte, og fiffen i Frankrike strømmet til området 25 mil sørvest for Paris. De festet langs elva Loire, der kongelige og rikmenn konkurrerte om
å bygge det mest overdådige slottet.
His nr. 18/2009 s. 40-43.
Overvekt, sinnssykdom, blodtørst eller bare en særpreget klesstil, har gitt mange av historiens monarker ærekrenkende økenavn. Ingen turde si dem høyt i regentens påhør. Andre fikk et kledelig tilnavn for å hylle regentens store bragder og edle karakter.
His nr. 2/2010 s. 50-57.
Kampvillige, lojale og modige på grensen til det dum-dristige. Musketerene var Frankrikes viktigste våpen på 1600-tallets europeiske slagmarker. Vel var de en gjeng brautende bønder
med dialekter som fikk pariserne til å hånle, men musketerkorpset kjempet
seg opp i hierarkiet og
endte som Ludvig 14.s fryktede elitestyrke.
His nr. 3/2010 s. 54-59.
I århundrer var rødt maktens farge, men fra 1100-tallet tok blått over. Fargen ble en favoritt blant konger, selv om den tidligere bare var assosiert med hedninger og helvete. Blått ble hjulpet til topps
av Jomfru Maria, pesten og den franske revolusjon.
His nr. 1/2010 s. 36-37.
Vin var uunnværlig i alle deler av det romerske samfunnet. Hæren nektet å kjempe uten, og syke ble
helbredet med de edle dråpene. Vinen var ikke bare
en verdifull handelsvare, men også middelet som kunne skaffe den enkelte romer gudenes hjelp.
Nytt blad: Møt Europas problembarn nummer én, Napoleon Bonaparte, i en 20-siders temaartikkel. Se også innom middelalderens jobbsenter - og følg Arkimedes' kamp mot Roma i 214 f.Kr.
Quiz og test: Ta testen og finn det ut - kanskje blir du klokere ...
Quiz og test: Test dine historiske kunnskaper og delta i konkurransen om en DVD-boks om annen verdenskrig.