De første arkeologiske bevisene på låsesystemer er cirka 4000 år gamle og stammer fra Assyria, Egypt og Persia. Det var mekaniske låser og nøkler som var laget i tre: En rekke pinner i ulike lengder i låsdelen som var festet i døren, falt ned i motsvarende hull i en slags bom. Bare en «nøkkel» med riktige spisser kunne heve splintene og låse opp bommen igjen.
I 1861 tok amerikaneren Linus Yale patent på en sylinderlås med en flat metallnøkkel, slik vi er vant med i dag. Yales lås bygde på det samme prinsippet som oldtidens systemer av tre.
Forgjengeren til den mekaniske låsen besto av tau som ble bundet i så sinnrike knuter at bare fingernemme tyver med ordentlig god tid kunne knytte dem opp. Legenden om den makedonske kongen Aleksander den store og den gordiske knuten er sannsynligvis et eksempel på en taulås. Han fikk ikke opp knuten. I frustrasjon kappet kongen knuten med sverdet sitt.
Nytt blad: Møt Europas problembarn nummer én, Napoleon Bonaparte, i en 20-siders temaartikkel. Se også innom middelalderens jobbsenter - og følg Arkimedes' kamp mot Roma i 214 f.Kr.
Quiz og test: Hva vet du om flagg og andre nasjonale symboler?
Illvit.no: Et kammer som har ligget urørt i 2500 år, rommet 30 mumier.