På denne og de etterfølgende sidene får du oversikten over de ni korstogene.
Første korstog 1096–1099:
Europa var i oppløsning og kirken splittet, og Pave Urban 2. kunne bare se én løsning: En hellig krig som skulle forene de kristne. Med flammende taler hisset han 100 000 riddere, bønder, kvinner og barn opp til et oppgjør med islam.
Korsfarerne trosset sult, ugjestmild natur og mektige motstandere da de la ut på den 3000 kilometer lange ferden til Jerusalem. Fylt av et glødende hat overfor muslimer, med en drøm om kjappe gevinster, og næret av religiøs fanatisme, trakk de etter seg et spor av blod fra Vest-Europa til Den hellige by.
Det var 15. juli 1099 – etter fem ukers beleiring – at korsfarerne inntok Jerusalem. I dagene som fulgte myrdet de et stort antall av muslimene og jødene i byen. Deretter innsatte de Arnulf av Choques som patriark – geistlig overhode – over Jerusalem. Den nye patriarken slo hardt ned på prester fra andre kristne trosretninger.
Gjennom de nesten 100 påfølgende årene var Jerusalem på kristne hender.
Denne artikkelen er en del av Histories store korstogstema som du finner i Historie nr. 16/2011.
Les enda mer om historiens store kriger: Prøv et abonnement på Historie – du får et godt tilbud her.
Nytt blad: Historie nr. 8 er i salg nå. Les bl.a. om millioner av tyske barn som ble tatt opp i Hitlerjugend og hjernevasket til krig.
Historie: Fantastisk bokserie tar deg med til historiens avgjørende hendelser. Få første bind nå for kr 20 - og spar kr 209.
Quiz og test: Hva vet du om fortidens sivilisasjoner? Se hva du vet med tre kjappe spørsmål.
Ideer: For en ivrig skøyerfant er det ingenting som overgår aprilsnarr.
Abonnement: - Du får fire numre av Nordens største historieblad for bare 99 kroner.
Quiz og test: Utsett deg for Histories store test og finn ut hvilken diktator du minner mest om.