Rolige og ranke av stramme omslag

Å vikle babyen sin inn i metervis med stoff og henge den på en spiker på veggen kan høres ut som barnemishandling. Men arkeologiske funn dokumenterer at svøpet har vært utbredt siden år 4000 f.Kr. Det mest berømte eksempelet er Jesus, som ifølge Lukasevangeliet ble svøpt og lagt i en krybbe.

For nomadefolk i Asia og Midtøsten var det praktisk å kunne transportere spedbarn i bylter, og i Vesten het det seg at metoden holdt barnet varmt og sikret at armer og bein ble rette.

På 1500-tallet observerte den sveitsiske kirurgen Felix Würtz at barn av og til ble svøpt så stramt at beina deres ble viklet inn i hverandre og ble misdannet.

På 1700-tallet begynte imidlertid stadig flere å ytre seg kritisk til denne praksisen. Filosofen Jean-Jacques Rousseau skrev blant annet i 1762 at «i land der svøping er utbredt, vrimler det av pukkelryggede, krøplinger og menn med visne lemmer».

Etter hvert gikk det stramme svøpet av moten, men mer forsiktig svøping er stadig i bruk mange steder, og har de siste årene også fått en renessanse i den vestlige verden.