Egypt
- Side 1 av 2Neste
-
Farao så normal ut
13.07.2010.
Etter to års DNA-undersøkelser mener en gruppe egyptiske og internasjonale forskere å ha løst et av de største mysteriene fra den egyptiske oldtiden.
-
Offermat tok livet av prester
11.06.2010.
Oldtidens egyptiske prester spiste seg i hjel på offermaten som var ment for gudene.
-
Kattetempel gravd ut i Egypt
16.05.2010.
2200 år gammelt tempel i Alexandria var tilegnet en kattegudinne
-
Eyeliner beskyttet egypterne
03.05.2010.
Oldtidens egyptere brukte kanskje kosmetikk som fikk immunforsvaret til å bykse i været
-
Berømt arkeolog stjal fra Tutankhamons grav
21.04.2010.
Eksperter mener å ha funnet beviser for at Howard Carter, som i 1922 fant Tutankhamons grav, stjal flere verdifulle gjenstander fra graven.
-
Middelklassegrav oppdaget nær Kairo
16.04.2010.
Arkeologer har funnet et 2600 år gammelt gravkompleks i den egyptiske dødebyen Sakkara. Funnet kan gi verdifull kunnskap om den egyptiske middelklassen.
-
Hær funnet i sanden i Sahara
25.02.2010.
Italienske arkeologer mener å ha funnet restene av en enorm persisk hær som forsvant i Sahara under en sandstorm for 2500 år siden.
-
Antikkens egyptere hadde dårlig hjerte
21.02.2010.
Skanninger av mumier gir overraskende kunnskap om egypternes livsstilssykdommer
-
-
Hvordan preget innavl faraoene?
11.12.2009.
Hvilke konsekvenser fikk det at Egypts herskende klasse hadde incestuøse forhold?
-
Slu rådgiver ble Egypts hersker
His nr. 11/2006 s. 50-53.
To mystiske dødsfall fant sted i Egypt rundt år 1323 f.Kr. Først døde barnekongen Tutankhamon uventet, og like etter ble en hettittisk prins angrepet og drept på vei
til bryllupet da han skulle gifte seg med den egyptiske enkedronningen. Dødsfallene hjalp vesiren Eie til å bli landets konge, og mye tyder på at han sto bak drapene. -
Her gikk oldtidens genier på skole
His nr. 2/2005 s. 20-25.
Verdens første senter for
forskning og oldtidens største bibliotek lå i den egyptiske byen Alexandria.
Hit valfartet den tids store vitenskapsmenn. De
beregnet blant annet
jordens omkrets, fant opp dampmaskinen, kartla
nerver i menneskekroppen og tegnet verdenskart. -
Pyramidenes hemmelighet
His nr. 15/2008 s. 40-49.
Er de atlantisfolkets verk? Eller kanskje en portal til stjernene, oppført av en utsultet slavehær? Gjennom flere årtusener har Egypts pyramider vært omgitt av sagn og mystikk. Nå har utgravninger og tekniske nyvinninger gitt vitenskapen mulighet til å begrave mytene i sanden og forsøke å gi svar på
de eldgamle spørsmålene. -
70 dager til dødsriket
His nr. 13/2007 s. 14-21.
Oldtidens egyptere mente at sjelen bare kunne leve videre i dødsriket hvis den ble gjenforent med sin opprinnelige kropp. Det krevde at sjelen kunne finne og gjenkjenne kroppen. Kunne den ikke det, var sjelen dømt til evig hjemløshet. Derfor utviklet egypterne gjennom fire årtusener en unik balsameringsprosess som skulle bevare den døde kroppen i all evighet. Balsamererens makabre jobb tok 70 dager fra begynnelse til slutt.
-
Egypts storhetstid
His nr. 9/2006 s. 72-73.
Den frodige Nil-dalen tiltrakk mange forskjellige folkeslag, og området var preget av hyppige konflikter. Rundt år 3100 f.Kr. kunne en av områdets mange herskere, kong Narmer, beseire sine rivaler. Han klarte å samle riket for første gang og det banet vei for Egypts storhetstid. Denne er delt inn i tre epoker – Det gamle riket, Mellomriket og
Det nye riket. I årene
mellom disse epokene
ble sentralmakten svekket, riket falt fra hverandre og var preget av uro og flere regjerende konger samtidig.
(Alle årstall er omtrentlige). -
Aknaton avsatte gudene
His nr. 9/2007 s. 26-31.
Kjetterkongen Aknaton erstattet Egypts guder med en eneste gud, Solskiven. Dermed skapte han verdens første monoteistiske
religion. Motstanden mot Aknatons religiøse revolusjon var imidlertid stor, og alt få år etter hans død var ethvert spor av den kjetterske faraoen og hans religion forsvunnet. -
Gudinnen ble æret med drikking og hor
His nr. 2/2007 s. 62-63.
Utgravninger av et 3200 år gammelt egyptisk tempel avslører at feiringen av gudinnen Mut gikk hardt for seg. En inskripsjon som nylig ble funnet viser at dronning Hatshepsut anla en terrasse som utelukkende skulle brukes til religiøse orgier til ære for gudinnen.
-
Hatshepsut Hatshepsut
His nr. 2/2008 s. 58-63.
Hun var den første egyptiske kvinne som fikk guddommelig status og ble farao. Hun brakte fornyet storhet til Egypt, men etter hennes død ble ethvert minne om henne ødelagt. Nå er Hatshepsut hentet frem fra glemselen.
-
Ramses skrøt seg til storhet
His nr. 1/2008 s. 24-29.
Farao Ramses 2. regjerte Egypt i nesten 67 år, men han
ble aldri lei av å feire sine egne bragder. Ingen annen farao
fikk så mange barn eller var så stor på det som Ramses.
Han har preget Egypt med mengder av inskripsjoner, templer,
obelisker og kolossalstatuer – helst av seg selv. -
Egyptiske guder
His nr. 1/2006 s. 72-73.
De gamle egypterne var bønder, og rikdommen deres stammet fra Nilen som oversvømmet landet og gjorde det fruktbart. For egypterne var naturen hellig, og derfor har flere av gudene deres trekk fra dyr, f.eks. et dyrehode. Det ble ofret til gudene. Den egyptiske gudeverden var stor
med bl.a. mange lokale småguder. Her viser vi bare de viktigste. Gudeverdenen var komplisert fordi mange guder skiftet skikkelse med tiden. Noen av gudene var i familie med hverandre, og det fins eksempler på søsken som danner par; de ekteskapene ble regnet som de mest opphøyde. - Side 1 av 2Neste
- Mest leste
- Siste
- Anbefalte
Få det beste fra Historie
Historie fyller 5 år, og vi har samlet de beste artiklene og temaene i et fantastisk gullnummer.
