Religionshistorie
- Side 1 av 3Neste
-
Hvorfor var fengselsdrakter stripete?
14.07.2010.
Hvordan kan det ha seg at straffanger i gamle dager var iført stripete drakter?
-
Hvem innførte korsfestelsen?
14.06.2010.
Hvorfor var korsfestelsen så utbredt i antikken - og hvor kom den smertefulle henrettelsesmetoden fra?
-
-
Kattetempel gravd ut i Egypt
16.05.2010.
2200 år gammelt tempel i Alexandria var tilegnet en kattegudinne
-
-
-
-
Historisk guide: Tempelriddernes verden
22.12.2009.
800 år etter ordenens storhetstid kan vi ennå følge sporene etter de sagnomsuste tempelridderne.
-
De kristne ble kastet til løvene
11.12.2009.
Korsfestet, brukt som levende fakler og spist av ville dyr – i tre århundrer utsatte romerne de kristne for en grusom trosforfølgelse. Gang på gang fikk Jesu tilhengere føle Romas jernhånd når keiseren følte seg truet eller trengte syndebukker. Men på begynnelsen av 300-tallet måtte det mektige keiserriket gi etter.
-
Evangelistene tilpasset Jesus-propagandaen
11.12.2009.
Historikernes beste kilde til Jesu liv er evangeliene i Det nye testamente. De er imidlertid fulle av pynt og overdrivelser.
-
Apostlene ga Jesus «evig liv»
11.12.2009.
Historikere mener tallet på apostler varierte i løpet av den tiden Jesus forkynte, men de har identifisert tolv personer som de opprinnelige apostlene.
-
Jesus gikk i lære hos ekstremist
11.12.2009.
Det er år 30 e.Kr. Palestina koker av frustrasjon over romernes okkupasjon. Forkynnere kjemper for å samle befolkningen rundt Gud og opprør, men en skiller seg ut: Jesus fra Nasaret, elev av den berømte og beryktede Johannes døperen. Lidenskapelige ord får massene til å flokke seg om Jesus – mens romerne holder mistenksomt øye med ham.
-
Hvem begynte med stjernetegn?
11.12.2009.
Når begynte folk å bruke stjernetegn til å spå om fremtiden?
-
Jakten på kong Salomo...
His nr. 10/2010 s. 14-21.
Under kong Salomo fikk oldtidens Israel en kraftig utvikling. Kongen bygde jødenes første tempel, innførte lov og orden, og brakte enorme rikdommer til landet – i hvert fall ifølge Bibelen. Arkeologene har hittil lett forgjeves etter bevis for at han har eksistert, men nå puster et nytt funn liv i
teorien om at kongen er en historisk person. -
MORD sikret adgang til HIMMELEN
His nr. 9/2010 s. 28-29.
På 1600- og 1700-tallet var selvmord en så stor synd at de færreste våget ta sitt eget liv. I noen land i Europa valgte flere i stedet å drepe et barn og bli dømt til døden. For mordere kom til himmelen,
så sant de angret
forbrytelsen. -
Luther hadde blitt brent på bålet?
His nr. 11/2008 s. 28-31.
Den ansette tyske presten og teologiprofessoren Martin Luther går i 1517 til kraftig angrep på paven: Han kritiserer kirkens avlatshandel, som han mener er umoralsk og i strid med Bibelen. Paven går til motangrep, men Luther nekter å bøye seg. I tre år raser diskusjonen i Europa, før pavens bannbulle mot Luther når Tyskland, og i april 1521 stilles Luther for den keiserlige domstolen i Worms. Keiseren krever at Luther umiddelbart trekker tilbake skriftene sine – ellers vil han bli henrettet.
-
Juleevangeliet er fullt av feil
His nr. 17/2008 s. 22-27.
Maria het Mirjam. De tre vise menn var mystikere. Og Jesus ble født i år 6. Slik kunne gjerne en annen versjon av juleevangeliet ha vært. De to evangelistene Matteus og Lukas er i hvert fall langt fra enige om Jesu fødsel. Og Bibelens fortelling stemmer ikke overens med det historikerne vet i dag.
-
Satan ble fordrevet fra himmelen
His nr. 12/2006 s. 30-35.
Djevelen var en av Guds engler og hadde tilhold i himmelen. Da Vårherre ikke hadde bruk for ham lenger ble han kastet på dør og erklært som erkefiende. I middelalderen fikk han det onde utseendet han har i dag, og fungerte som skremselsbilde som skulle holde sognebarna på dydens smale sti.
-
Vold og mirakler
His nr. 11/2008 s. 56-61.
I århundrer hersket gudene Odin og Tor over vikingene. Men makten deres bleknet rundt år 1000, da misjonærer presenterte en ny,
sterk gud, Kristus, som lovet vikingene en plass i himmelen. Kongene lot seg raskt omvende for å bruke ham i kampen om makten. -
Osmanene hadde vunnet ved Wien?
His nr. 9/2008 s. 60-63.
I 1521 begynner osmanene et langt erobringstokt mot Europa. Etter å ha underlagt seg Balkan, marsjerer sultan Suleimans seiersvante tropper mot Wien, men et endeløst regn tvinger dem til å la de tunge kanonene bli igjen langs de gjørmete veiene på Balkan. Uten artilleriet må sultanen gi opp å trenge gjennom Wiens bymurer, og det muslimske angrepet på Europa er stanset. Etter osmanenes nederlag, kaster de katolske og protestantiske landene seg ut i en rekke ødeleggende kriger.
- Side 1 av 3Neste
- Mest leste
- Siste
- Anbefalte
Få det beste fra Historie
Historie fyller 5 år, og vi har samlet de beste artiklene og temaene i et fantastisk gullnummer.
