Tradisjoner
- Side 1 av 2Neste
-
-
-
-
Middelalderen: Spytting og raping med stil
24.03.2010.
På 1100-tallet ble renslighet og høflighet en dyd. Å rape, snyte seg og spytte var imidlertid fortsatt tillatt, så lenge det ble gjort med stil.
-
Tyskland: Kjært barn har mange navn
23.03.2010.
Hvorfor er Tysklands navn så forskjellig på ulike språk?
-
- Beklager at vi spiste ham
19.03.2010.
En britisk pensjonist har nå fått en offisiell unnskyldning for at kannibaler spiste en av hans forfedre
-
Hva er forskjellen på harakiri og seppuku?
18.03.2010.
Hvordan skiller man mellom harakiri og seppuku?
-
Enestående veggmalerier viser mayaenes hverdag
17.03.2010.
Unike maya-malerier var skjult bak en mur
-
Når fikk soldater «hundetegn»?
12.03.2010.
I hvilken krig ble de små metallplatene med soldatenes navn først tatt i bruk?
-
-
-
-
-
Evangelistene tilpasset Jesus-propagandaen
11.12.2009.
Historikernes beste kilde til Jesu liv er evangeliene i Det nye testamente. De er imidlertid fulle av pynt og overdrivelser.
-
Fasten ble feiret med orgier og opptog
His nr. 3/2006 s. 38-39.
I den katolske middelalderen var fastelavn menigmanns pusterom. I dagene opp mot fasten kunne han glemme hverdagens lidelser og skeie ut med grove spøker og etegilder. Mange av tradisjonene har overlevd frem til i dag, om enn i en utvannet form.
-
Dueller kostet titusener livet
His nr. 2/2007 s. 56-61.
Dødbringende hogg med sabler, stikk med kårder og kuler fra pistoler. Fra midten av 1500-tallet og 300 år fremover kastet europeiske adelsmenn og offiserer seg ut i voldsomme dueller når de følte at de hadde blitt ærekrenket. Duellen ga dem oppreisning. Mange betalte den høyeste prisen.
-
Molbohistorier gjorde julenissen berømt
His nr. 2/2005 s. 54-55.
En morsom bok som gjorde narr av New Yorks grunnleggere førte til at julenissen ble skapt. Det mener amerikanske historikere som har studert nissens 1700 år lange vei fra godhjertet helgen i oldtiden til en tykk, munter, gavmild og coladrikkende bamse.
-
Kluss i kalenderen
His nr. 1/2007 s. 72-73.
Ikke alle folk på jorden trer inn i år 2007 den 1. januar. Mange land og kulturer har tidsregninger som avviker markant fra den vestlige verdens gregorianske kalender.
Kina går f.eks. snart inn i år 4705 (villsvinets år), India i år 1928, og de fleste buddhistene i år 2549. Men de fleste tidsregningene har vært nødt til å akseptere den kristne som standard. Det er som med dollar og euro: den gregorianske kalenderen er den tidsregningen det
handles og produseres i. -
Hvorfor heter det det?
His nr. 1/2006 s. 70-71.
Det fins en logisk forklaring på de aller fleste stedsnavn på kloden, f.eks. er København “kjøpmennenes havn”. Men det er ikke alltid like opplagt hvor navnet kommer fra. Toponymien – læren om den geografiske opprinnelsen til og betydningen av
stedsnavn – byr på
mange overraskelser. Et blikk på verdens-kartet avslører at
europeiske oppdagelsesreisende samt oldtidens grekere og romere, er ansvarlige for en til tider svært så tilfeldig navngivning av klodens kontinenter, land og områder. -
Porselenets gåte
His nr. 13/2007 s. 60-63.
Da den 19 år gamle Johann Böttger skrøt av at han kunne lage gull, vakte det sensasjon ved Europas pengekjære fyrstehoff. Böttger måtte gjenta bragden, ellers ventet galgen. Mens han febrilsk kjempet for gullet – og livet – ble han reddet av et nytt prosjekt.
- Side 1 av 2Neste
- Mest leste
- Siste
- Anbefalte
Få det beste fra Historie
Historie fyller 5 år, og vi har samlet de beste artiklene og temaene i et fantastisk gullnummer.
