Vikingtiden
- Side 1 av 2Neste
-
Nyt Historie på gaden
12.07.2010.
Møt historiens mest vellykkede jagerenhet, nazistenes Jagdgeschwader 52, følg slaget ved Hastings som avgjorde Englands skjebne i 1066 – og se 185 års blinkskudd fra fotografiets historie.
-
Vikingkolonier frøs og sultet i Nord-Atlanteren
09.07.2010.
Ny forskning viser at temperaturene falt drastisk noen år etter at vikingene koloniserte Island og Grønland. Det kalde været fikk fatale konsekvenser.
-
Mark truer vrak av vikingskip
26.04.2010.
Økt drivhuseffekt baner veien for uvanlig aggressiv pælemark
-
Historie nr. 7/ 2010
18.04.2010.
Følg Robin Hood gjennom 800 år, se nærmere på det revolusjonerende lokomotivet fra 1829 – og besøk de enorme borganleggene fra vikingtiden.
-
Blad 4, 2010
18.02.2010.
Møt Nordens nazister og følg vikingenes bosetninger på det amerikanske kontinentet – 500 år før Columbus. Les også om hvordan 3. verdenskrig var nær ved å bryte ut under Cuba-krisen – og finn veien i Roma på Neros tid.
-
Vikingene fryktet skottene
31.01.2010.
Via 800 år gamle sagaer har islandske forskere funnet ut at vikingene nok ikke var så fryktløse som ettertiden vil ha det til.
-
Hvordan gikk det med Eirik Raude
11.12.2009.
Etter å ha blitt dømt fredløs for drap på Island oppdaget Eirik Raude Grønland, der han grunnla en vikingkoloni
-
Vikingenes borger
His nr. 7/2010 s. 14-21.
Rikets beste matematiske hjerner, tusenvis
av arbeidere og tømmer i en mengde som nærmest ryddet en hel landsdel for tre – kong Harald Blåtanns fire vikingborger fra 980-årene var en ingeniørmessig kraftprestasjon. Men bare få år etter oppføringen gikk de imponerende byggverkene til grunne igjen. Det får arkeologene til å klø seg i hodet. -
Vikingskipet gjorde skandinavene uovervinnelige
His nr. 13/2008 s. 42-49.
Med plyndring, herjing og handel satte vikingene Norden på verdenskartet. Reisene til sjøs og møtet med fremmede folkeslag tilførte nye ideer og skikker som endret Norden for alltid.
Bak suksessen sto et av historiens mest avanserte skip. -
skip, sverd & skinn
His nr. 8/2006 s. 52-59.
Ordet viking gir gjenklang av blod og herjinger, voldtekt
og klosterplyndringer. Men vikingene var mer enn grådige sjørøvere og voldtektsmenn. I enkelte deler av verden var de oppdagelsesreisende og kolonister, i andre dyktige handelsfolk med
internasjonale kontakter. Menneskene fra Norge, Sverige og Danmark fikk innflytelse i hele Europa, men de la også andre
deler av kloden for sine føtter.
I løpet av tre århundrer tok de seg til Amerika i vest og Afrika i sør, og til de muslimske rikene i øst. -
Keiserens livvakter
His nr. 17/2008 s. 54-59.
I over 200 år utgjorde leiesoldater fra Skandinavia – væringgarden – ryggraden i den bysantinske hæren i Konstantinopel. Væringene var så overlegne i kamp at de gang på gang knuste sine fiender og ble betrodd keiserens liv.
-
Vikingenes største superhelt
His nr. 14/2007 s. 60-63.
Helten i diktet “Beowulf” drepte fryktinngytende uhyrer og forsvarte edle, men svake konger
– og ga Tolkien stoff til hans romansuksess. Historien er overlevert i et 1000 år gammelt heltekvad. -
Gotland var verdens sentrum
His nr. 5/2006 s. 14-19.
Gotland utgjør mindre enn én prosent av Sveriges areal. Likevel er to av tre svenske vikingskatter funnet her. Utgravninger av havnebyen Fröjel bekrefter nå at Gotland var sentrum i et vidt forgreinet handelsnettverk som strakte seg fra Birka til Bysants. Øyas storhetstid endte med Valdemar Atterdags angrep i 1361.
-
Erobringen av England i tegneserieform
His nr. 6/2006 s. 26-33.
Året er 1064. Hertug Vilhelm av Normandie og den engelske jarlen Harald Godvinsson sikler begge etter Englands trone. Bayeux-teppet forteller historien om arvestriden, slaget ved Hastings og Vilhelms overtakelse av tronen – sett med seierherrens øyne.
-
Vikingene ville erobre Roma
His nr. 6/2008 s. 22-27.
I år 859 seiler 62 vikingskip sørover mot Middelhavet. Anført av høvdingene Bjørn Jernside og Hasting vil krigerne fra Norden plyndre Roma – verdens mektigste og rikeste by. Men byen er godt bevoktet, og vikingene må legge
en utspekulert plan for å få tilgang til alle rikdommene. -
Slaget ved Svolder
His nr. 5/2007 s. 18-25.
I år 999 tørnet Skandinavias tre
konger sammen i et gigantisk slag ved Svolder. Det ble en blodig kamp. Da sverdene endelig hvilte, var kong Olav Tryggvason død, og Norge ble overtatt
av Danmark og Sverige. Sjøslaget avgjorde maktbalansen i Skandinavia flere år frem i tid og ga vikingene den freden de trengte for å plyndre i England. -
Siste viking
His nr. 4/2007 s. 40-45.
Harald Hardråde opplevde det meste: han dro til fjerne strøk på
krigseventyr, han var elskeren til en keiserinne og han ble så rik at han kunne kjøpe seg kongekronen i Norge. Men da han ville erobre England var det slutt på de gode tidene. Hardrådes sviende nederlag kostet ham livet. Det ble også siste gang en vikingkonge forsøkte å erobre fremmed land. -
Vikingene i England
His nr. 6/2010 s. 72-73.
I Øst-England ligger en liten landsby kalt Fryrup. Navnet har utviklet seg gjennom tidene fra navnet vikingene ga byen for tusen år siden, Freyjahop – Frøyas vesle dal – oppkalt etter vikingenes kjærlighets-gudinne. Fryrup ligger i sognet Danby – danskebyen, som igjen ligger i Scarborough, en tidligere borg som tilhørte en islandsk viking med hareskår – Skarthas borg. Mønsteret gjentar seg over store deler av Wales, Skottland, Irland og England, der norrøne stedsnavn vitner om tiden da vikingene bebodde De britiske øyer.
-
Vikingenes handel
His nr. 4/2009 s. 72-73.
Nordboernes kjøpmenn seilte med varer fra Grønland i vest til Det kaspiske hav i øst.
I skipslasten hadde de
med seg alt som kunne omsettes – fra tjære og tømmer til silke og slaver. Fundamentet i handelsimperiet var vikingenes allsidige flåte. På de flatbunnede prammene sine seilte kjøpmennene uten problemer opp og ned elvene i Øst-Europa.
Og i 30 meter lange skip krysset de trygt Atlanterhavet med
35 tonn varer i lasten. -
Vikingene ble amerikanere
His nr. 4/2010 s. 14-21.
Da Leiv Eiriksson slo seg ned på kysten av Nord-Amerika, ble det begynnelsen på et ekte handelseventyr for vikingene. 500 år før Columbus gikk i land lenger sør på kontinentet, tjente de stort på å eksportere skinn og horn fra «enhjørninger» til europeiske fyrstehus.
- Side 1 av 2Neste
Få det beste fra Historie
Historie fyller 5 år, og vi har samlet de beste artiklene og temaene i et fantastisk gullnummer.
