Krigshunder kjempet i frontlinjen

Blodtørstige kamphunder i rustning ble sendt mot fiendens formasjoner.De fryktløse dyrene kunne spre frykt hos enhver motstander.

De romerske legionene rådde over grundig trente krigshunder som kunne spre redsel og splitte fiendens formasjoner. På felttog i England hadde romerne oppdaget den fryktinngytende hunderasen mastiff. De begynte å importere rasen – først til jakt og senere til bruk i krig.

De engelske hundene var så store og sterke at de kunne «brekke nakken på selv store tyrer», som den romerske dikteren Claudius berettet. Alt som valper gjennomgikk de muskuløse hundene en knallhard trening for å bli blodtørstige og fryktløse. Før kamp ble de ikledd metallrustning og jernhalsbånd med kvasse pigger.

Romerne utviklet med tiden rene hundekompanier som de brukte under kamp. En utbredt taktikk var å sende angrepsenheter som bare besto av hunder, mot fienden for å bryte rekkene. Hundekjevene kunne knuse bein, og den romerske historikeren Plinius den eldre beskrev hvordan selv ikke fiendens sverd fikk hundene til å vike tilbake. Med kamphunder som fortropp var det enkelt for legionene å bryte gjennom fiendens forsvar.

Andre sivilisasjoner har også brukt hunder i krig. Flere kilder forteller at den persiske kongen Kambyses sendte kamphunder mot egyptiske bueskyttere. Og etter at grekerne i 490 f.Kr. hadde sendt persere på flukt i slaget ved Maraton, ble en hund hedret for sin modige innsats i kampen.

Effektivitet: 2 av 5

• Forrige Side 6 av 10 Neste