Flere historiske økenavn 1

Magnus 3. av Norge: Magnus berrføtt

1093-1103

Kong Magnus 3. gikk kledd i kilt på irsk maner. De bare beina ga ham tilnavnet «Berrføtt». Magnus drømte om et norsk imperium rundt Irskesjøen, og i 1102 dro han av gårde for å erobre Irland­. Han klarte å innta Dublin og store områder i de nordlige delene av landet, men i 1103 falt styrkene hans i et irsk bakhold. Magnus selv fikk et dødbringende økseslag mot bakhodet.

Harald 1. av Danmark: Harald blåtann

Ca. 940-986

Harald var den første danske kongen som lot seg døpe.

Gorm den gamles sønn, vikingkon-​gen Harald, fikk økenavnet sitt på grunn av en svart­ fortann som han trolig hadde pådratt seg i sverdkamp.

Harald samlet Danmark, kristnet danskene og erobret Norge.

Ethelred 2. av England: Den rådville

1081-1137

Kong Ethelred ante ikke hva han skulle stille opp med mot vikingene.

Ethelred ble konge ti år gammel, og hadde så elendige rådgivere at omverdenen anså ham for å være ute av stand til å ta gode beslutninger. I det meste av sin regjeringstid forsøkte han forgjeves å stå imot vikingenes evinnelige angrep på England. I et siste desperat forsøk fikk han samtlige dansker på engelsk jord drept – blant annet søsteren til Svein Tjugeskjegg av Danmark. Sveins hevntokt destabiliserte England, og tronen tilfalt til slutt Sveins sønn Knut den mektige.

John Lackland av England: Johan uten land

1199-1216

Kongesønnen Johan fikk ingen jord av sin far.

Det lå verken noe rike, grevskap eller len klart og ventet på prins Johan, som var sønn av Englands Henrik 2. De eldre brødrene hadde­ fått alt.

Først da Johan selv ble konge kunne han herske over land og undersåtter, men regjeringstiden var en eneste lang rekke nederlag. Først mistet han Normandie i 1204, og i forsøket på å gjenerobre området skattla han engelskmennene langt over hva de kunne tåle.

Kongen var motstander av pavens kandidat til landets erkebispesete. Han ble derfor lyst i bann i 1208 – og mistet i praksis England.

Grev Ugolino della Gherardesca: Grev kannibal

ca. 1220-1289

Dante brukte den makabre historien om grev Ugolino og hans fortæring av sitt eget avkom i «Inferno» – første del av «Den guddommelige komedie».

Den italienske greven spiste sine to sønner og to av deres sønner – sies det. Greven og de fire arvingene hans var dømt til å lide sultedøden, og satt innesperret i toppen av et tårn i Pisa.

Grev Ugolino kom fra en av Italias mektigste familier, som eide enorme landområder i Toscana rundt Pisa. Slekten hadde hatt politisk makt og adelig status siden før år 1000.

I 1284 var Pisa under militært angrep fra rivalene i Genova. Pisas fremste borgere valgte i desperasjon Grev Ugolino della Gherardesca til «podestá» – øverste administrator – og hærens leder. I den påfølgende politiske kampen med personer som selv strebet etter hans posisjon, kom han i konflikt med erkebiskop Ruggieri. Han anklaget greven for forræderi, og sperret ham og barna inne.

• Forrige Side 2 av 3 Neste