Kongenes dal: De tre dynastiene

18. dynasti [1550-1319 f.Kr.]: En storhetstid begynner

Rundt år 1550 f.Kr. trer Egypt inn i sin gylne æra. I mer enn hundre år har den nordlige delen av landet vært regjert av det såkalte hyksosfolket, da nye, sterke faraoer får drevet de fremmede på flukt og grunnlegger Det nye riket.

Fulle av fornyet selvtillit erobrer faraoene fra det 18. dynastiet store landområder fra nabostatene og bruker en stor del av krigsbyttet til å bygge mektige palasser og templer.

Det 18. dynastis graver er kjennetegnet ved at korridoren knekker 90 grader.

19. dynasti [1319-1196 f.Kr.]: Hettittene truer riket

Faraoene i det 19. dynasti måtte kjempe hardt for å holde på Egypts besittelser. I slutten av det forrige dynastiet hadde kjetterkongen Aknaton skapt et religiøst kaos i Egypt, og landets erkefiende, hettittene, utnyttet uroen til å vinne innflytelse i blant annet Syria og Palestina.­

Det nye dynastiets konger, særlig Seti 1. og Ramses 2., brukte nesten all sin tid på slagmarken for å få de frafalne vasallstatene til å innordne seg.

19. dynastis graver er kjennetegnet ved at korridoren ikke lenger knekker, men i stedet "hopper" et hakk til siden midtveis.

20. dynasti [1196-1070 f.Kr.]: Det nye riket bryter sammen

20. dynasti markerte begynnelsen på slutten for Det nye riket. Egypt ble angrepet utenfra og hungersnød og intern uro herjet landet. I tillegg stjal korrupte embetsmenn med armer og bein.

Faraoenes makt skrumpet inn, og under dynastiets siste farao – Ramses 11. – tok yppersteprestene i Teben makten i det sørlige Egypt, mens faraoens guvernør erobret Nord-Egypt. Som konsekvens brøt Det nye riket sammen.

20. dynastis graver var kjennetegnet ved at korridoren – i motsetning til de to forrige dynastienes – var helt rette.