Film: Troja

Var Paris, Hektor og Akilles helter?

Nei. De er fiktive personer som opptrer i det greske verket Iliaden. Boken handler om den ti år lange trojanske krigen, og dens hold i virkeligheten er stadig gjenstand for diskusjon blant historikere og litteratureksperter.

I grove trekk følger filmen handlingen i det litterære verket, men filmskaperne har tatt seg noen friheter. F.eks. har regissøren kortet­ krigen ned til et par uker og tatt med ting som ikke fins i Iliaden. Det gjelder bl.a. historien om den trojanske hesten. I Iliaden opptrer den først etter Akilles' død, som er avslutningen på Iliaden – noe som forklarer hvorfor han ikke var med inne i hesten, slik vi ser i filmen. Fortellingen om grekernes listige fremferd blir omtalt kort i Homers andre store verk “Odysseen” og ellers i andre, senere verk om den trojanske krigen.

Fantes bystaten Troja­?

Det er stadig omdiskutert om Troja har eksistert, og hvor bystaten i så fall lå. Noen forskere mener at det ikke er historisk hold i de homerske verkene og at man derfor ikke kan peke på hvor staten lå. Andre mener at det motsatte er tilfellet, og de støtter seg til funn gjort av den tyske amatørarkeologen Heinrich Schliemann. I 1870-årene gravde han ut Hissarlik-høyden i det vestlige Tyrkia og konkluderte med at den inneholdt restene av den sagnomsuste byen. På Hissarlik har arkeologene nå gravd ut ni forskjellige lag. Et av lagene er døpt Troja Villa og datert til perioden mellom 1300 og 1180 f.Kr. og er den mest sannsynlige kandidaten til tittelen som det “riktige” Troja. Perioden stemmer overens med de antikke dateringene av krigen, og byen i dette laget ble ødelagt etter et militært angrep.

Akilles, spilt av Brad Pitt, hører hjemme i gresk mytologi­. Han er den mest sentrale figuren i det litterære verket Iliaden.

Så Troja ut som i filmen?

Hvis det utgravde Troja Villa er det “riktige” Troja, så er svaret nei. Det utgravde Troja var en mindre by og mye mindre storslått å se på enn både Homers Troja og den vi ser i filmen. Arkitekturen i filmens Troja er en blanding av de noenlunde samtidige egyptiske og mykenske stilartene. Grekerne hadde enda ikke tatt i bruk skulpturer i det 12. århundre f.Kr., og filmskaperne har derfor brukt trekk fra senere greske skulpturer som de såkalte kouros-statuene, som hører hjemme i arkaisk tid fra det 7. til det 5. århundre f.Kr.

La de mynter på øynene­ til de avdøde?

Nei. For det første ble mynter først oppfunnet rundt 620 f.Kr. – ca. 600 år senere enn filmens handling. For det andre gikk den greske tradisjonen ut på å legge en mynt i munnen på den avdøde – ikke på øynene. Mynten var til ferjemannen Karon for turen over Styks, elva i underverdenen. Uten mynten til betaling måtte den døde vandre hvileløst rundt i 100 år.