Her lurte paven døden

I 1527 stormet tyske landsknekter Roma. Selv paven måtte søke ly bak sin desperat kjempende sveitsergarde, og til slutt greide han å flykte fra Peterskirken gjennom en hemmelig gang til festningen Castel Sant'Angelo.

Den 6. mai 1527 ble Roma stormet av leiesoldater sendt av den tysk-romerske keiser Karl 5. Soldatene rykket frem i blodrus, og det eneste de tenkte på var å plyndre til seg gods, for hærføreren deres hadde ikke penger til å betale dem. Dermed peilte de protestantiske landsknektene seg inn mot de katolske rikdommene som var samlet i Vatikanet midt i Roma. Først da angriperne nådde trappen til Peterskirken, ble de holdt tilbake av sveitsergarden, pavens livvakt. Pave Clemens 7. hadde søkt tilflukt i kirken – han håpet at angriperne ikke ville myrde ham i kristenhetens helligste kirke. Men han hadde undervurdert de protestantiske soldatenes hat mot den katolske kirke.
Desperat ropte sveitsergardens kaptein at paven skulle flykte samtidig som de forsvarte trappen med senkede hellebarder. En etter en falt pavens elitesoldater for overmakten, mens de overlevende fortsatte å kjempe. Da de tyske landsknektene endelig brøt gjennom, lå 157 av sveitsergardens 189 mann døde. Resten var såret eller ble overmannet. Paven selv var borte. Han hadde rukket å flykte gjennom en hemmelig 800 meter lang gang inne i festningsmuren som forbinder Peterskirken med festningen Castel Sant’Angelo ved bredden av elva Tiber. At Clemens flyktet, reddet livet hans. Angriperne klarte ikke å trenge inn i festningen, men paven måtte betale en umåtelig stor løsesum før angriperne lot ham slippe ut en måned senere.
Castel Sant’Angelo, der pave Clemens motsto tyskernes beleiring, var ikke opprinnelig bygget som festning. Stedet var oppført 1400 år tidligere som mausoleum for den romerske keiser Hadrian. Den sylinderformede bygningen ble imidlertid først innviet etter hans død i år 138, og fungerte som siste hvilested for alle Romas keisere de neste 80 årene. I 401 fikk keiser Flavius Honorius bygget stedet om til festning. Romerriket var da på randen av sammenbrudd, men en ekstra festning var ikke nok til å forhindre at visigoterne plyndret Roma bare ni år senere. De brøt seg inn i Castel Sant’Angelo, ødela skulpturene og helte de avdøde keisernes aske i Tiber-elva. Etter Romerrikets endelige fall på slutten av 400-tallet, ble borgen eid av vekselvis paven og mektige familier. Rundt år 1300 var Vatikanet den permanente eieren, og pave Nikolaus 3. fikk bygget den lange hemmelige gangen som Clemens senere brukte.
I århundrene etter ble murene i festningen forsterket, og borgens indre ombygget til praktpalass slik at paven kunne overleve en beleiring i luksuriøse omgivelser.

Bakgrunnsmateriale
I listen nedenfor finner du mer kildestoff til artikkelen ovenfor.

Listen er ment som en service for lesere som ønsker å gå dypere inn i det aktuelle temaet på egen hånd. 
Vi har ikke muligheter til å bidra med ytterligere informasjon, og av prinsipielle grunner kan vi ikke oppgi telefonnummer eller adresse til skribenten eller forskere som er blitt intervjuet. 

Websites:
www.enit.it