Her tok gresk hærfører gift

Statsmannen Demostenes måtte flykte hals over hode da makedonerne inntok Aten. Han endte flukten med en porsjon gift på øya Poros, og nå er historien i ferd med å bli gravd ut av svenske arkeologer.

Tidene var urolige i Hellas på 300-tallet f.Kr. Bystatene i nord og sør lå ustanselig i strid med hverandre. I Aten var man mest opphisset over erobringene som kong Filip av Makedonia og hans sønn, Aleksander den store, gjennomførte. I Aten var det særlig én person som var kjent for sin motstand mot makedonernes fremmarsj – Demostenes. Han hadde tidligere vært hærfører for atenerne, og med sine fengende taler fikk han gang på gang markert sitt hat mot makedonerne – vel vitende om hvilke pinsler om ventet ham hvis han
en dag falt i fiendens klør. Så døde Aleksander den store i år 323 f.Kr. Forhåpningene steg i Aten: Kanskje var Makedonias fremmarsj slutt nå. Men slik skulle det ikke gå. I stedet ble bystaten Aten erobret av den overlegne makedonske hæren.
Nå lå Demostenes dårlig an. En av betingelsene i fredsavtalen var nemlig at han og andre antimakedonske politikere skulle utleveres. Demostenes’ eneste utvei var å flykte fra Aten. Med makedonske soldater i hælene hastet han til øya Kalaureia (i dag kalt Poros) der han kom seg i dekning i et tempel som var reist til havguden Poseidons ære. På den tiden var helligdommen også et asyl der forfulgte mennesker kunne søke tilflukt. Makedonerne respekterte at Demostenes hadde kommet seg i sikkerhet, men de omringet tempelet og forsøkte å få flyktningen til å overgi seg. Til slutt holdt ikke Demostenes ut mer. Han ba makedonerne om tid til å skrive et brev til familien. Såpass kunne de tillate ham, mente de, så Demostenes trakk seg tilbake til tempelet. Her svelget han i all hast giftkjeks, eller skarntyde, sa sine siste ord til en kampfelle og falt død om ved alteret, 62 år gammel.
Etter Demostenes’ død oppsto en kult til hans ære. Den avdøde lederen av kampen mot makedonerne ble nesten opphøyet til guddom, og inne i Aten ble det reist statuer til hans ære. Demostenes er begravd i tempelområdet på Poros, men arkeologene vet ikke akkurat hvor. De har ellers arbeidet med å grave ut restene av det store Poseidontempelet i flere omganger helt tilbake fra 1894. Den gangen fant de svenske arkeologene Lennart Kjellberg og Samuel Wide bygningens fundament på øyas høyeste punkt. Helligdommen var ifølge forskerne ikke bare et asyl for flyktninger, men også stedet der folk fra forskjellige greske stater kunne møtes og ofre til Poseidon. Dagens svenske arkeologer på Poros har funnet spor av store offerfester. Tusenvis av skår fra drikkeskåler og hauger av husdyrskjelett og fiskebein gjør at forskerne mener at det har vært minst 150 personer til stede samtidig ved offerfester på øya.

Bakgrunnsmateriale
I listen nedenfor finner du mer kildestoff til artikkelen ovenfor.

Listen er ment som en service for lesere som ønsker å gå dypere inn i det aktuelle temaet på egen hånd. 
Vi har ikke muligheter til å bidra med ytterligere informasjon, og av prinsipielle grunner kan vi ikke oppgi telefonnummer eller adresse til skribenten eller forskere som er blitt intervjuet. 

Websites:
www.culture.gr/2/21/toc/arc_sites.html#P og en.wikipedia.org/wiki/Demosthenes