I giljotinens venteværelse

Kongeslottet Conciergerie i Paris ble Frankrikes mest beryktede fengsel under den franske revolusjon. Tusenvis av fanger ventet på dødsdommen her – en av fangene var den avsatte dronning Marie Antoinette.

Stanken slo imot Marie Antoinette da hun ble ført inn i det beryktet Conciergerie-fengselet 1. august 1793. Her satt revolusjonens fiender, og de færreste forlot stedet før den dagen de ble kjørt til giljotinen. Da to fangevoktere førte henne videre inn i det gamle slottet, fikk lukten av avføring og uvaskede kropper den avsatte dronningen til å sjangle. Hun gikk forbi rekker av celler, der fire-fem mann prøvde å presse seg sammen på noen få kvadratmeter. Celler som bare var utstyrt med halm på gulvet og en bøtte til å gjøre sitt fornødne i. Velstående fanger fikk imidlertid bedre forhold. Kunne folk betale, fikk de en brisk kastet inn i fengselet, og hadde de råd til mer, kunne de til og med få en seng. Marie Antoinette ble ført til fengselets største celle, utstyrt med seng, skrivebord og nattbord med speil, der hun kunne studere sitt tuberkuloseherjede, utmattede ansikt. Vaktene hennes brettet ut en skjerm slik at den delte rommet. Mennene tok plass bak skjermen og begynte å spille kort. Marie Antoinette var under konstant overvåkning i sin siste levetid. Etter 74 dager på den kalde cellen ble den tidligere dronningen ført opp i Riddersalen i Conciergerie. Her møtte hun Revolusjonstribunalet, som dømte revolusjonens fiender, og som lot anklagene hagle over henne: Marie Antoinette ble anklaget for å avholde orgier på Versaillesslottet, sende store summer til hjemlandet Østerrike, seksuelt misbruk av sin sønn, planlegging av drap på revolusjonære ledere og for å ha utnevnt sin sønn til konge av Frankrike. Dommen falt etter en to dagers skueprosess: døden i giljotinen. Marie Antoinette tok dommen med fatning. Nå skulle hun endelig slippe unna revolusjonens Frankrike og fengselet i Conciergerie.
Revolusjonens illeluktende fengsel i Conciergerie hadde en strålende fortid. Bygningen var reist av franske konger på slutten av 900-tallet på Ile de la Cité midt i elva Seinen. Øya var enklere å forsvare mot blant annet vikinger på tokt, og derfor et opplagt sted for en kongeborg. Under Ludvig den hellige og Filip den smukke på 1200-tallet ble borgen kraftig utbygd. Filip bygde på alle tårnene som fremdeles pryder nordsiden av Conciergerie. Dessuten bygde han to enorme saler: Riddersalen og Salle des gens d'armes – De bevæpnede menns sal – der borgens 2000 soldater spiste ved langbord. Med sine 2000 kvadratmeter er denne salen i dag den største bevarte av sitt slag fra middelalderen.Riddersalen ble selve hjertet i borgen, der rikets mektigste menn samlet seg rundt et svart marmorbord. Selv
etter at de franske kongene forlot Conciergerie på slutten av 1300-tallet til fordel for det nybygde slottet Louvre,
ble salen brukt til stender-
forsamlinger.
Samtidig ble deler av bygningen gjort om til fengsel, torturkammer og rettssal. Under den franske revolusjon måtte tusenvis av mennesker vente på giljotinen i bygningen, men fengselet var i bruk helt frem til slutten av 1800-tallet.
I løpet av 1800-tallet ble Conciergerie kraftig ombygd, noe som blant annet ødela Riddersalen. Den minnet franskmennene for mye om revolusjonens skyggeside. De bevæpnede menns sal ble bevart og blir – i likhet med fengselsområdene – flittig besøkt av turistene i dag. Store deler av Conciergerie brukes imidlertid fortsatt av det franske rettsvesenet og er ikke åpent for turister.

Bakgrunnsmateriale
I listen nedenfor finner du mer kildestoff til artikkelen ovenfor.

Listen er ment som en service for lesere som ønsker å gå dypere inn i det aktuelle temaet på egen hånd. 
Vi har ikke muligheter til å bidra med ytterligere informasjon, og av prinsipielle grunner kan vi ikke oppgi telefonnummer eller adresse til skribenten eller forskere som er blitt intervjuet. 

Websites:
conciergerie.monuments-nationaux.fr