Titanics siste anløp

Havnebyen Cóbh ble det siste stedet Titanic la til før luksusskipet stevnet ut over Atlanteren i 1912. Byen var utskipingshavn for millioner av irer som emigrerte til Amerika.

Klokken slo 11, og folk begynte å strekke hals på den travle kaien. Ikke bare passasjerene som snart skulle gå om bord i gigant-
skipet Titanic. Også vanlige skuelystne hadde møtt frem for å se luksusskipet – det største skipet verden noen gang hadde sett – legge til ved Cóbhs ytterste ankringsplass. Havna inne i byen, som den gang het Queenstown, var ikke stor nok til at Titanic kunne legge til med sine 269 meter. Så da gigantskipet var forsvarlig fortøyd, ble postsekker fra hele Irland og de ventende passasjerene fraktet ut til Titanic i mindre båter. Imens forsøkte folk fra småbåter å selge lokalt kunsthåndverk til velstående reisende om bord. Et par timer senere var viraken på havna over. 123 forventningsfulle passasjerer hadde gått om bord i det store skipet. De så frem til både sjøreisen og Amerika. Tre av de nyankomne ble innlosjert på første klasse, sju på andre klasse, mens resten ble stuet inn på tredje klasse i bunnen av Titanic. Klokken halv to 11. april 1912, stevnet Titanic ut fra Queenstown. Skipet skulle som kjent aldri nå frem til bestemmelsesstedet New York – det kolliderte med et isfjell tre dager senere. Ikke alle gikk døden i møte den dagen i Sør-Irland. Enkelte berget livet. Blant annet en fotograf som gikk fra borde i Queenstown med sine fotografier av livet om bord i behold, samt en prest ved navn Brown. Brown hadde gått om bord i Southampton, Titanics jomfruhavn i England, dagen før med en klar plan om å fortsette over Atlanteren. Men i Queenstown ble han kalt i land av en biskop og måtte motvillig forlate skipet. Han tok med seg sine nedtegnelser om den korte reisen.
I 1912 var Queenstown, eller Cóbh som det heter i dag, allerede vant til skipstrafikk. Byen ligger strategisk plassert ved en stor naturlig havn,
bare rundt 20 kilometer fra Cork, Irlands nest største by. På 1700-tallet opplevde stedet en kraftig vekst som hjemsted for en marinebase. Og i 1838 var det utskipningshavn for Sirius, det første dampdrevne, transatlantiske fartøyet. Et tiår senere strømmet både folk og skip til byen. Cóbh ble en av de viktigste havnene for de lutfattige irene som forlot den grønne øya med håp om et bedre liv. I første omgang var det den fatale potethøsten i årene 1845 til 1849 som fikk irene til å utvandre. Poteter var den viktigste føden på øya, og med svarte, uspiselige knoller i jorden var situasjonen desperat. Også i årene etter potetsykdommen var forholdene i Irland så usle at hvis man kunne, så reiste man. Den første innvandreren som slapp inn i USA via den beryktede immigrasjonsstasjonen på Ellis Island, kom fra Cóbh. Hun het Annie Moore og reiste fra Irland i 1892. En statue av henne står både på havna i Cóbh og på Ellis Island i New York. I alt ble Cóbh utskipningshavn for 2,5 millioner utvandrende irer. I dag har flukten via Cóbh avtatt. I stedet trekker den sjarmerende havnebyen til seg turister – de nyter det svarte irske stout-ølet, bl.a. i en bar som har tatt navn etter skipet som la Cóbh bak seg 11. april 1912.

Bakgrunnsmateriale
I listen nedenfor finner du mer kildestoff til artikkelen ovenfor.

Listen er ment som en service for lesere som ønsker å gå dypere inn i det aktuelle temaet på egen hånd. 
Vi har ikke muligheter til å bidra med ytterligere informasjon, og av prinsipielle grunner kan vi ikke oppgi telefonnummer eller adresse til skribenten eller forskere som er blitt intervjuet. 

Websites:
www.cobhheritage.com