Historisk guide: Revolusjonens Paris

I 15 år – fra 1789 til 1804 – var Paris' gamle bykjerne sentrum for oppstander og motrevolusjoner.

Revolusjonens blodige kapitler begynte 14. juli 1789, da opphissede borgere stormet det forhatte fengselet Bastillen, drepte kommandanten og rev fengselet ned til grunnen. Bare et omriss i asfalten på Bastille-plassen vitner i dag om hvor fengselet lå.

I de neste to årene prøvde en nasjonalforsamling å styre Frankrike, men kong Ludvig 16.s vetorett mot nye lover vakte gang på gang misnøye med monarkiet. Da kongen i 1791 forsøkte å flykte fra husarrest i palasset Louvre, gikk revolusjonen inn i en ny fase: Ludvig ble avsatt og henrettet for forræderi – og Frankrike ble republikk.

Den unge statens første styre viste seg å være blodigere enn kongens enevelde, og snart var volden ute av kontroll. Paris' revolusjonære ildsjeler sto i kø for å henrette “landets fiender” – oftest adelige og politiske motstandere. Under ledelse av Georges Danton og Maximilien Robespierre innledet republikken sitt terrorregime, der nærmere 40 000 måtte late livet i giljotinen. Giljotinens venteværelse – Conciergeriet – er i dag museum og minnesmerke for de mange tusen som satt i fangekjelleren og ventet på dødsdommen.

Napoleon tar makten

Da Robespierre selv ble offer for giljotinen i 1794, falt republikken omsider til ro. Fra 1795 utpekte to folkevalgte forsamlinger det såkalte direktoriet. Det besto av fem mann som hadde ansvar for å styre landet.

Frem til 1799 slo hæren ned en rekke motrevolusjoner mot direktoriet. Ikke minst spilte den korsikanske generalen Napoleon Bonaparte en hovedrolle under kampene for å redde republikken. Ironisk nok var Napoleon Bonaparte selv med på å avskaffe direktoriet i 1799, etter et militærkupp. I stedet innførte franskmennene konsulatet – der tre konsuler delte regjeringsmakten. Og i 1804 kunne Bonaparte krone seg selv til keiser i katedralen Notre-Dame, og gjeninnføre eneveldet.

Start turen her:

1.Her sto 
giljotinen

I 1795 valgte direktoriet – revolusjonens nye styre – å gi plassen det navnet den har i dag, Place de la Concorde.

Concorde-plassen
Adresse: Place de la Concorde

Turen begynner der revolusjonens mørkeste kapittel utspilte seg.

Under revolusjonen døpte det nye styret Ludvig 15.s plass om til Place de la Révolution og satte opp Paris' giljotin her. 21. januar 1793 ble kong Ludvig 16. en av de første som fikk hodet skilt fra kroppen i giljotinen – etter å ha blitt kjørt i åpen vogn til den offentlige henrettelsen på Place de la Révolution.

Kongens død ble innledningen til revolusjonens såkalte skrekkvelde. Med politikerne Danton og Robes-pierre i spissen begynte en klappjakt på “revolusjonens fiender”. Henrettelsene kulminerte i juni 1794, da mer enn 1000 franskmenn ble dømt til døden. Bare en måned senere måtte også hovedmannen bak skrekkveldet, Robespierre, bøte med livet i giljotinen. Ifølge myten ble han, som den eneste, giljotinert med ansiktet vendt opp, “slik at han kunne se døden nærme seg”.

Neste stopp Tuileriene 100 meter