Riograndense: Garibaldis brasilianske eventyr

Kvegbøndene i Brasils sørligste provins, Rio Grande do Sul, var misfornøyde med sentralregjeringen og særlig den unge keiseren, Pedro 2. Årsaken var at kjøttet de produserte, ble skattlagt.

Det var en av flere årsaker til at utviklingen slo ut i åpent opprør i 1835, og i september året etter erklærte provinsen sin selvstendighet og tok navnet republikken Riograndense.

Støtte fra Garibaldi

På dette tidspunktet fikk opprørerne støtte fra Giuseppe Garibaldi (1807-1882). Han hadde tatt med sine revolusjonære erfaringer fra Italia da han måtte søke eksil i utlandet med en dødsdom hengende over hodet etter et mislykket opprørsforsøk i provinsen Piemonte.

Garibaldi deltok da opprøret 24. juni 1839 spredte seg til naboprovinsen, Santa Catarina, og førte til opprettelsen av republikken Juliana med den lille havnebyen Laguna som hovedstad.

Juliana brøt sammen

De to nye republikkene inngikk en føderasjon, men Juliana sprakk etter bare fire måneder.

Man tror at Garibaldi hadde hyret 50 erfarne britiske leiesoldater, men da det gikk opp for dem hvilken formidabel hær den brasilianske staten ville møte dem med, seilte de videre, med det resultatet at republikken Juliana kollapset 15. november.

Britene dro til Falklandsøyene, og Garibaldi samlet Italia

Britene fant en øy i Sør-Atlanteren som de kalte Juliana, og der bosatte de seg sammen med noen brasilianske kvinner de hadde tatt med på turen. Dermed ble republikken Juliana det første permanente britiske nærværet på Falklandsøyene.

Garibaldi selv dro raskt videre og ble senere personen som samlet Italia til ett rike.

Republikken Riograndese eksisterte til 1845 da den ble innlemmet i Brasil.

• Forrige Side 7 av 13 Neste