Wiesenthal var ikke alene

Serge Klarsfeld er av rumensk-jødisk opprinnelse. I 1943 ble han som 8-åring vitne til at faren ble arrestert av SS og deportert fra hjemmet i Sør-Frankrike til Auschwitz. Beate Klarsfeld er tysk. Hennes far var soldat i Wehrmacht, og hun fikk øynene opp for de nazistiske krigsforbrytelsene mens hun studerte ved Sorbonne-universitetet i Paris.

Serge og Beate møtte hverandre i 1960-årene, og bosatte seg i Paris etter at de giftet seg i 1963. Beate vakte første gang oppmerksomhet da hun i 1966 skaffet seg adgang til det konservative vesttyske CDU-partiets landsmøte. Hun visste at partiets leder, Kurt Georg Kiesinger, som samtidig var kansler, hadde meldt seg inn i nazistpartiet i 1933. Under krigen hadde han en fremtredende plass i Joseph Goebbels' propagandaministerium, og på CDU-landsmøtet snek Beate seg opp bak Kiesinger og ga ham en ørefik mens hun ropte «Nazist! Nazist!» for full hals.

Beate Klarsfeld ble arrestert og dømt til ett års betinget fengsel, men det avskrekket verken henne eller Serge. I begynnelsen av 1971 begynte paret å gå Kurt Lischka nærmere etter i sømmene. Lischka hadde i krigsårene vært Gestapo-sjef for jødiske anliggender i Frankrike. Da krigen var slutt, ble han arrestert av tsjekkerne, men Frankrike begjærte ham i første omgang ikke utlevert til rettsforfølgelse. I 1950 vendte han derfor tilbake til Tyskland og slo seg ned i hjembyen, Köln.

To måneder senere ble han dømt til livsvarig fengsel in absentia av en fransk domstol. Men Tyskland avviste av tekniske årsaker flere forsøk på å få ham utlevert til soning. «Lykken smilte mer til bøddelen enn til hans utallige ofre», kommenterte Beate Klarsfeld bittert.

Etter et par års planlegging gikk Klarsfeld-paret igjen til aksjon. Sammen med tre venner fra universitetet etablerte de sin egen lille kommandogruppe, 22. mars 1971 klokken 12.45 på Maria Himmelfahrt Straße i Köln. De visste at Lischka gikk av trikken her hver dag, og da den tidligere Gestapo-offiseren kom til syne, kastet gruppen seg over ham. De prøvde å trekke Lischka inn i bilen som skulle brukes til å smugle ham over grensen til Frankrike. Men Lischka var en robust mann, og han satte seg kraftig til motverge. Da forbipasserende begynte å stimle sammen, ga gruppen opp og fortsatte til Frankrike uten offeret.

Beate returnerte til Tyskland noen måneder senere og ble arrestert. For angrepet på Lischka risikerte hun et par års fengsel i tillegg til straffen fra Kiesinger-saken. Men Serge Klarsfeld fikk tidligere medlemmer av den franske motstandsbevegelsen til å møte opp og forstyrre rettsbehandlingen ved å synge den franske nasjonalsangen, Marseillaisen. Det skapte en enorm medieoppmerksomhet, og det hele endte med at juryen frikjente Beate. Lischka ble arrestert i 1980 og sonet fem år i tysk fengsel før han ble løslatt.

• Forrige Side 4 av 5 Neste