12. desember: Feiret romerne jul?

Romerne festet

I 217 f.Kr. måtte romerne svelge en rekke sviende nederlag for Hannibal, den berømte generalen fra Kartago. For å styrke moralen i Roma ble det bestemt at det skulle holdes en stor fest 17. desember. Den ble en umiddelbar suksess, som ble gjentatt neste år, og dermed var en ny tradisjon, Saturnaliet, etablert.

Og festen begynte …

Festen økte i omfang etter hvert som årene gikk. Moroen la beslag på en hel uke – frem til 23. desember, som romerne allerede markerte som vintersolverv, årets korteste dag. Festen fikk også nytt innhold. De uheldige nederlagene for Hannibal svekket seg i romernes bevissthet, og man rettet heller blikket mot den kommende vårsesongen og de lange, lyse dagene.

Det var også en periode da man slappet av på en ellers nokså stiv sosial omgangsform. Når man skulle på fest, trengte man ikke iføre seg toga, og slavene fikk også slå seg løs og oppføre seg som frie mennesker.

Det ble til og med vanlig at de rike romerne serverte måltidet for sine slaver mens alle pøste i seg vin og hadde det utrolig fett.

En spesiell tradisjon som vant innpass, besto i å gi hverandre gaver. Gavene var ofte vokslys, som kan ha vært et symbol på vintersolvervet.

Romernes fest ble til våre juletradisjoner

Forfatteren Seneca klaget over at "pøbelen synker hen i nytelse", og i det første århundret uttalte juristen og statsmannen Plinius den yngre at han stengte seg inne i sitt studiekammer mens resten av husholdningen gikk over stag under Saturnaliet.

Keiser Augustus forsøkte å skjære festen ned til tre dager, og selveste Caligula ville begrense den til fem. Men romerne ga blaffen: De festet i vei hele uken til ende. Og tradisjonen med både vokslys og gaver fortsatte videre inn i det fjerde århundret da kristendommen etter hvert fikk større utbredelse.

Historikerne mener derfor at noen av våre juletradisjoner kan ha blitt innstiftet av romerne.