17. desember: Julefeiring 25. desember – hvorfor akkurat da?

De første århundrene av vår tidsregning var kristendommen en forfulgt religion. Så da Konstantin som den første kristne keiseren gjorde kristendommen til statsreligion i Det bysantinske riket, var det en del avgjørelser som måtte tas. Blant annet visste ingen hvilken dato Jesus ble født på.

Datoen for julen ble forskjøvet

Man mente at bebudelsen, da erkeengelen Gabriel ga jomfru Maria beskjed om at hun var fruktsommelig, hadde funnet sted på en dag som tilsvarte datoen 23. mars. Legger man datoen til grunn for et ni måneder langt svangerskap, lander man på 23. desember, som også var vintersolverv og altså årets korteste dag.

Problemet var at denne datoen samtidig markerte slutten på den hedenske festen Saturnaliet som stammet fra romersk tid, og som ble feiret av en stor del av befolkningen.

Konstantin ønsket på den ene side ikke å støte den delen av befolkningen som feiret Saturnaliet, mens den nye religionen på den annen side ikke måtte assosieres med hedenske ritualer. Det er den sannsynlige årsaken til at Jesu fødselsdag ble plassert to dager senere.

Første gang Konstantin feiret jul, var 25 desember 336, og da han døde året etter, ble vedtaket formidlet til den nye paven i Roma, Julius 1. Et par år senere fastslo paven at datoen var korrekt.

På den måten ble Julius en sentral person i etableringen av julen selv om navnet hans ikke har noe med ordet jul å gjøre. Men det er en helt annen historie.

Og hvorfor 24. desember?

Julefeiringen 24. desember begynte på 1800-tallet da man tente juletreet og hygget seg sammen kvelden før Jesu fødselsdag. Da det ble vanlig å gi hverandre julegaver, og julens kirkelige preg etter hvert kom mer i bakgrunnen, ble julefeiringen 24. desember til julens store begivenhet. Men i en rekke land, blant annet Storbritannia, holder man fast ved 25. desember og venter med gavene til første juledags morgen.