9. desember: Hvor stammer adventskransen fra?

Adventskransen oppsto i 1839 da den tyske teologen Johann Hinrich Wichern innførte den i sitt misjonsarbeid.

I forhold til våre dagers krans var det en stor forskjell: Wicherns krans hadde fire store lys – et for hver søndag i advent – men også et antall mindre, røde lys. De små lysene varierte i antall etter hvor mange hverdager det var fra første søndag i advent til julaften.

Et vognhjul som adventskrans

Wichern brukte et utrangert vognhjul til den første adventskransen, noe som tyder på at han skjelte til eldre tradisjoner da han innførte skikken. Adventskransen er nemlig nevnt i eldre kilder der hjulsymbolikken blir omtalt. I middelalderen så man på adventskransen som årshjulet som oppunder årets mørkeste dag hadde nådd en hel omgang rundt og snart ville hente solen og lysere tider tilbake.

Kanskje går skikken helt tilbake til førkristen tid da man markerte årets mørketid med solvervsfester som skulle bringe lyset tilbake.

Og så kom grankvistene …

Wichern ga adventskransen en moderne betydning, selv om det tok tid. Først i 1860 festet han grankvister til hjulet, for de spisse nålene brakte tanken hen på kransen om Jesu hode før og under korsfestelsen.

Røde, hvite eller fiolette adventslys?

Wichern la også betydning i lysenes farge. Han valgte hvit, som symboliserte uskyld, og rød som sto for kjærligheten. Men da kom problemene. I andre kirkelige kretser mente man nemlig at lysene skulle ha fiolett farge, som er den kirkelige adventsfargen. Det førte til at adventstradisjonene skar ut i to retninger.