Tidlig i 1860-årene konstaterte den britiske kolonioffiseren William Herschel at alle menneskers fingeravtrykk er unike. Han begynte å bruke dem som underskrifter på kontrakter til sine indiske ansatte.
Det ble imidlertid Herschels landsmann Francis Galton som i 1888 gjorde studiet av fingeravtrykk til en vitenskap. Ved å studere hundrevis av fingeravtrykk kom Galton frem til at det fins tre typer: buer, slynger og virvler. Dermed hadde han lagt grunnlaget for systemet som politiet fortsatt bruker til å arkivere og finne avtrykk. I tillegg kom Galton frem til at avstanden mellom forhøyningene i huden kan brukes når avtrykkene skal inndeles videre.
Samtidig beskrev han tre måter forbrytere etterlater seg fingeravtrykk. Først og fremst kan politiet se etter synlige avtrykk – som når en blodig finger har berørt en overflate. En annen type avtrykk er de som blir avsatt i tykkere lag, for eksempel såpe eller støv. Også disse er som regel lett synlige.
I tillegg etterlater forbryteren seg ofte usynlige avtrykk – kalt latente – på nesten alle overflater. Latente avtrykk oppstår fordi fingrene alltid etterlater svette eller fett ved berøring.
Små mønstre gjør fingeravtrykkene våre unike, og fett og svette fra porene på fingertuppene gjør at vi etterlater dem overalt.
Tidligere brukte etterforskere ukevis på å finne matchende avtrykk. I dag gjør datamaskiner jobben.
Nytt blad: Historie nr. 8 er i salg nå. Les bl.a. om millioner av tyske barn som ble tatt opp i Hitlerjugend og hjernevasket til krig.
Historie: Fantastisk bokserie tar deg med til historiens avgjørende hendelser. Få første bind nå for kr 20 - og spar kr 209.
Quiz og test: Hva vet du om fortidens sivilisasjoner? Se hva du vet med tre kjappe spørsmål.
Ideer: For en ivrig skøyerfant er det ingenting som overgår aprilsnarr.
Abonnement: - Du får fire numre av Nordens største historieblad for bare 99 kroner.
Quiz og test: Utsett deg for Histories store test og finn ut hvilken diktator du minner mest om.