Hår og klær lager usynlige spor

I 1931 ga professor John Glaister sr. ut et verk om rettsmedisinske undersøkelser av hår. Han konkluderte med det som i dag virker innlysende: når offer og gjerningsmann kjemper, overfører de uunngåelig hår og mikroskopiske klesfibre til hverandre.

Samtidig er hårfibre ekstremt holdbare, og Glaister påpekte hvordan selv fibre fra sterkt oppløste lik kan røpe for eksempel den dødes etniske opphav, alder og helsetilstand. Glaister analyserte også tøyfibre, og hvordan de kunne sladre om hvilke klær gjerningsmannen gikk i – ull, bomull, kunstfiber, farge og i noe tilfeller klærnes fabrikat. Med bakgrunn i Glaisters kunnskap kunne hår- og stoffanalyser allerede fra 1931 med en viss sikkerhet koble hår etterlatt på ofre til gjerningsmannen.

Siden Glaisters banebrytende verk er oppsamling av hår og fibre på gjerningssteder blitt rutine. Rettsmedisinere samler inn materialene med alt fra pinsett og klar teip til moderne spesialbygde «støvsugere». I dag suppleres analysene med DNA-tester, som med sikkerhet kan fastslå om et hårstrå på offeret
stammer fra en mistenkt.

• Forrige Side 11 av 18 Neste