1. verdenskrig
- Side 1 av 2Neste
-
Flukten fra Dødens halvøy
His nr. 9/2010 s. 14-21.
Marineminister Winston Churchill hadde bare satt av et par dager til invasjonen av den tyrkiske halvøya Gallipoli. Åtte måneder og 130 000 døde senere tvinger de blodige kampene ham til å ta en bitter beslutning:
For å unngå total ydmykelse må de siste soldatene evakueres i ly av nattemørket. -
Tyske styrker truer Paris
His nr. 7/2010 s. 42-47.
I de første ukene av første verdenskrig dundrer de tyske styrkene gjennom
Belgia og Nord-Frankrike med kurs mot Paris. Tyskerne har satt av seks uker til
å nedkjempe Frankrike, og det ser ut til å lykkes. Men så gjør de en feil. Ved elva Marne får franskmennene en siste sjanse til å slå tilbake og redde landet sitt. -
Her fikk soldater fred fra krigen
His nr. 10/2007 s. 74-75.
Mens granatene regnet over skyttergravene få kilometer unna, kunne folk i soldatklubben Talbot House glemme 1. verdenskrig for en stakket stund. Her fikk soldatene noe varmt å drikke og et sted å be.
-
158 land deltok i krigen
His nr. 16/2008 s. 24-27.
Krigsskueplassen ligger i Europa, men stormaktenes blodige konflikt trekker nesten hele verden med i krigen. Soldater reiser halve kloden rundt for å kjempe, mens kolonienes marker blir farget røde av blod og ikke et eneste verdenshav er risikofritt å beseile.
-
Spillet om makten
His nr. 16/2008 s. 08-09.
Konflikter lurer i alle deler av Europa. De gamle imperiene kjemper for å bevare sin skrøpelige storhet, nye stormakter higer etter mer makt. Stormaktsdrømmer, våpenkappløp, politisk uro og allianser på kryss og tvers har gjort Europa til en tikkende bombe. Mordet på erkehertug Frans Ferdinand i 1914 blir gnisten som antenner første verdenskrig.
-
To skudd setter verden i brann
His nr. 16/2008 s. 04-06.
Den sykdomsplagede serbiske studenten Gavrilo Princip drømmer om å utføre heltegjerninger for landet sitt.
28. juni 1914 retter han revolveren mot Østerrike-Ungarns tronarving Frans Ferdinand. Attentatet utløser en storpolitisk kjedereaksjon som kaster verden ut i den verste krigen historien har sett til da. -
Krigen gikk i stå
His nr. 14/2007 s. 22-27.
Den 24. desember 1914 inntraff alle generalers mareritt: Soldatene la ned våpnene og feiret jul
med fienden. Tyskere, franskmenn og briter
strømmet ut mellom skyttergravene, sang jule-
sanger, utvekslet gaver og spilte fotball mot
hverandre. Til slutt måtte generalene gripe til
harde straffer for å gjenopprette kampmoralen. -
Fronten var loddrett
His nr. 13/2007 s. 22-27.
I 1915 regnet den italienske hærledelsen med at det østerriksk-ungarske keiserdømmet kunne beseires i en lynkrig. Men høye fjell og moderne maskingevær var en fordel for østerrikerne. Etter tre års krig hadde italienerne mistet mer enn en million mann og en stor del av Nord-Italia.
-
Britene vant verdens minste sjøslag
His nr. 12/2006 s. 36-39.
Under 1. verdenskrig hadde Tyskland kontrollen over Tanganyikasjøen i Sentral-Afrika. For å slå den tyske marinen måtte britene transportere to kanonbåter med
tog, okser, traktorer og en lekter gjennom halve Afrika. -
-
DØDEN I GJØRMA
His nr. 8/2007 s. 20-29.
For 90 år siden begynte slaget ved Passchendaele
i Belgia. Her mente den britiske feltmarskalken Douglas Haig i 1917 at 1. verdenskrig kunne vinnes med en eneste storoffensiv mot tyskerne. Men fienden viste seg å være vanskelig å få has på. Snart gjorde kraftig regn slagmarken om til en dødelig sump der titusenvis av soldater druknet i gjørma. Likevel fortsatte stormløpene i månedsvis – bare for å vinne en liten, sønderskutt landsby. -
Verden i krig
His nr. 5/2007 s. 72-73.
1. verdenskrig ble et blodbad av hittil uante dimensjoner. Etter fire års kamper var 10 millioner soldater døde, og 29 millioner såret eller savnet. At krigen kunne utvikle seg med så stor råskap, skyldtes den
aggressive nasjonalismen som hersket i Europa
frem til 1914. Samtidig
hadde industrien utviklet nye, effektive våpen som gjorde at krigføringen ble mer intens. Da en serbisk nasjonalist drepte den østerriksk-ungarske tronarvingen Frans Ferdinand i Sarajevo 28. juni 1914, ble den europeiske kruttønna antent. -
På selvmords oppdrag i 30 kulde grader
His nr. 5/2006 s. 64-71.
Vinteren 1942-43. Den tyske okkupasjonsmakten kontrollerer et vannkraftverk og en fabrikk på Rjukan i Telemark. Her arbeider de med å produsere tungtvann til å eksperimentere med atomspalting. Målet er å fremstille et dommedagsvåpen som kan gi Tyskland verdens-
herredømme. De allierte får nyss om planene og bestemmer seg for å forpurre dem med en dristig aksjon. En gruppe nordmenn skal sabotere anlegget. De hopper ut i fallskjerm og krysser det iskalde fjellet i vintermørket. Alle har ordre om å ta sine egne liv hvis de blir tatt til fange. -
Krig på plakaten
His nr. 3/2006 s. 30-37.
I april 1917 erklærte den amerikanske president Wilson krig mot keiser Vilhelms Tyskland. Men han hadde ikke folket med seg – halvparten av amerikanerne var imot krigen. For å selge budskapet opprettet han derfor “Committee on Public Information”, som besto av kunstnere, skandalejournalister og reklameeksperter. De skulle utforme den perfekte propagandastrategien. Det mest synlige resultatet av arbeidet deres var krigsplakatene – en idé som raskt ble tatt opp av andre krigførende nasjoner. Under både 1. og 2. verdenskrig var den kulørte propagandaen et fast innslag i gatebildet.
-
Amatører i luftkrig
His nr. 1/2008 s. 38-43.
Under 1. verdenskrig kastet piloter seg ut i en luftkrig ingen hadde prøvd før. Pilotene var uerfarne, hadde ingen strategi, og flyene var ikke konstruert for kamp. Men flyet ble snart et fryktinngytende våpen, og tusenvis av piloter måtte bøte med livet.
-
Slaget ved Somme
His nr. 1/2006 s. 14-23.
Kampene pågikk i 140 dager og kostet over én million soldater livet. Da kruttrøyken la seg hadde de allierte inntatt et område på bare 125 km2, som i tillegg var sønderbombet og strategisk helt ubetydelig. Kampene ved Somme er blant de mest omfattende, blodige og meningsløse menneskeskapte katastrofene i Europas historie.
-
10 000 tyskere dør i verdenskrigens største brak
His nr. 5/2010 s. 14-19.
Tyskernes befestning på høydedraget ved Messines i Flandern har virket uinntagelig helt fra 1914. Men etter flere års hemmelige forberedelser er britene i
juni 1917 klar med en dødbringende overraskelse: historiens hittil største menneskeskapte eksplosjon. Glemt 1. verdenskrig-arkiv gir døde soldater navn
His nr. 11/2009 s. 05.
En britisk forsker har kommet over et enormt arkiv i Sveits med navn på døde soldater fra 1. verdenskrig. Arkivet kan sette navn på tusenvis av anonyme soldatgraver.
Tyskerne hadde rett: Lusitania fraktet våpen
His nr. 6/2009 s. 04.
Hele verden fordømte tyskerne da de i 1915 senket passasjerskipet
Lusitania. Nå har dykkere funnet bevis for at skipet hadde våpen om bord.Fransk krigsskip funnet i Middelhavet
His nr. 10/2009 s. 05.
På bunnen av Middelhavet har nederlandske geologer funnet vraket av krigsskipet
Danton, som gikk ned under første verdenskrig. Skipet er i overraskende god stand.- Side 1 av 2Neste
- Mest leste
- Siste
- Anbefalte
Få det beste fra Historie
Historie fyller 5 år, og vi har samlet de beste artiklene og temaene i et fantastisk gullnummer.
