1. verdenskrig
- Side 1 av 2Neste
-
Video: Slaget ved Gallipoli
22.12.2010.
Under første verdenskrig angriper de allierte osmanene ved Gallipoli og regner med en rask seier. Slik går det imidlertid ikke, og de allierte lider store tap.
-
Vrakrester avdekker skipskatastrofe
10.11.2011.
Vrakrester kan avsløre hva som skjedde med passasjerskipet Lusitania, som ble senket under første verdenskrig.
-
Den Tyske Keiserens ubåter var havets ensomme jegere
His nr. 8/2011 s. 22-27.
Mot slutten av første verdenskrig gjenstår bare en eneste liten mulighet for Tyskland: ubåtene deres må vinne herredømmet på havet. Tyskernes nye våpen har trosset all
skepsis, satt verdenshavene i brann og senket flere tusen allierte lasteskip. -
Historiens første stridsvogn – en likkiste på larveføtter
His nr. 7/2011 s. 46-49.
Massive tap og fastlåste stillinger i skyttergravene under første verdenskrig tvang frem militær nytenkning. Britenes løsning var et pansret kjøretøy som skulle valse gjennom de tyske linjene. Men stridsvognen
Mark I var like farlig for besetningen som for fienden. -
Havbunnen vitner om stort slag
04.11.2010.
Australske arkeologer har oppdaget en veritabel slagmark på havets bunn utenfor Gallipoli-halvøya i Tyrkia.
-
To skudd setter verden i brann
His nr. 16/2008 s. 04-06.
Den sykdomsplagede serbiske studenten Gavrilo Princip drømmer om å utføre heltegjerninger for landet sitt.
28. juni 1914 retter han revolveren mot Østerrike-Ungarns tronarving Frans Ferdinand. Attentatet utløser en storpolitisk kjedereaksjon som kaster verden ut i den verste krigen historien har sett til da. -
Spillet om makten
His nr. 16/2008 s. 08-09.
Konflikter lurer i alle deler av Europa. De gamle imperiene kjemper for å bevare sin skrøpelige storhet, nye stormakter higer etter mer makt. Stormaktsdrømmer, våpenkappløp, politisk uro og allianser på kryss og tvers har gjort Europa til en tikkende bombe. Mordet på erkehertug Frans Ferdinand i 1914 blir gnisten som antenner første verdenskrig.
-
158 land deltok i krigen
His nr. 16/2008 s. 24-27.
Krigsskueplassen ligger i Europa, men stormaktenes blodige konflikt trekker nesten hele verden med i krigen. Soldater reiser halve kloden rundt for å kjempe, mens kolonienes marker blir farget røde av blod og ikke et eneste verdenshav er risikofritt å beseile.
-
Britene vant verdens minste sjøslag
His nr. 12/2006 s. 36-39.
Under 1. verdenskrig hadde Tyskland kontrollen over Tanganyikasjøen i Sentral-Afrika. For å slå den tyske marinen måtte britene transportere to kanonbåter med
tog, okser, traktorer og en lekter gjennom halve Afrika. -
Fronten var loddrett
His nr. 13/2007 s. 22-27.
I 1915 regnet den italienske hærledelsen med at det østerriksk-ungarske keiserdømmet kunne beseires i en lynkrig. Men høye fjell og moderne maskingevær var en fordel for østerrikerne. Etter tre års krig hadde italienerne mistet mer enn en million mann og en stor del av Nord-Italia.
-
Krigen gikk i stå
His nr. 14/2007 s. 22-27.
Den 24. desember 1914 inntraff alle generalers mareritt: Soldatene la ned våpnene og feiret jul
med fienden. Tyskere, franskmenn og briter
strømmet ut mellom skyttergravene, sang jule-
sanger, utvekslet gaver og spilte fotball mot
hverandre. Til slutt måtte generalene gripe til
harde straffer for å gjenopprette kampmoralen. -
DØDEN I GJØRMA
His nr. 8/2007 s. 20-29.
For 90 år siden begynte slaget ved Passchendaele
i Belgia. Her mente den britiske feltmarskalken Douglas Haig i 1917 at 1. verdenskrig kunne vinnes med en eneste storoffensiv mot tyskerne. Men fienden viste seg å være vanskelig å få has på. Snart gjorde kraftig regn slagmarken om til en dødelig sump der titusenvis av soldater druknet i gjørma. Likevel fortsatte stormløpene i månedsvis – bare for å vinne en liten, sønderskutt landsby. -
Tyske styrker truer Paris
His nr. 7/2010 s. 42-47.
I de første ukene av første verdenskrig dundrer de tyske styrkene gjennom
Belgia og Nord-Frankrike med kurs mot Paris. Tyskerne har satt av seks uker til
å nedkjempe Frankrike, og det ser ut til å lykkes. Men så gjør de en feil. Ved elva Marne får franskmennene en siste sjanse til å slå tilbake og redde landet sitt. -
Flukten fra Dødens halvøy
His nr. 9/2010 s. 14-21.
Marineminister Winston Churchill hadde bare satt av et par dager til invasjonen av den tyrkiske halvøya Gallipoli. Åtte måneder og 130 000 døde senere tvinger de blodige kampene ham til å ta en bitter beslutning:
For å unngå total ydmykelse må de siste soldatene evakueres i ly av nattemørket. -
10 000 tyskere dør i verdenskrigens største brak
His nr. 5/2010 s. 14-19.
Tyskernes befestning på høydedraget ved Messines i Flandern har virket uinntagelig helt fra 1914. Men etter flere års hemmelige forberedelser er britene i
juni 1917 klar med en dødbringende overraskelse: historiens hittil største menneskeskapte eksplosjon. -
Verden i krig
His nr. 5/2007 s. 72-73.
1. verdenskrig ble et blodbad av hittil uante dimensjoner. Etter fire års kamper var 10 millioner soldater døde, og 29 millioner såret eller savnet. At krigen kunne utvikle seg med så stor råskap, skyldtes den
aggressive nasjonalismen som hersket i Europa
frem til 1914. Samtidig
hadde industrien utviklet nye, effektive våpen som gjorde at krigføringen ble mer intens. Da en serbisk nasjonalist drepte den østerriksk-ungarske tronarvingen Frans Ferdinand i Sarajevo 28. juni 1914, ble den europeiske kruttønna antent. Krigshelt ville gi tyskerne seieren
His nr. 3/2009 s. 04.
En britisk militærhistoriker hevder i en ny bok at Douglas Haig – øverstkommanderende for
de britiske styrkene under 1. verdenskrig – var nær ved å gi tyskerne seieren.-
Slaget ved Somme
His nr. 1/2006 s. 14-23.
Kampene pågikk i 140 dager og kostet over én million soldater livet. Da kruttrøyken la seg hadde de allierte inntatt et område på bare 125 km2, som i tillegg var sønderbombet og strategisk helt ubetydelig. Kampene ved Somme er blant de mest omfattende, blodige og meningsløse menneskeskapte katastrofene i Europas historie.
-
Amatører i luftkrig
His nr. 1/2008 s. 38-43.
Under 1. verdenskrig kastet piloter seg ut i en luftkrig ingen hadde prøvd før. Pilotene var uerfarne, hadde ingen strategi, og flyene var ikke konstruert for kamp. Men flyet ble snart et fryktinngytende våpen, og tusenvis av piloter måtte bøte med livet.
Tyskerne hadde rett: Lusitania fraktet våpen
His nr. 6/2009 s. 04.
Hele verden fordømte tyskerne da de i 1915 senket passasjerskipet
Lusitania. Nå har dykkere funnet bevis for at skipet hadde våpen om bord.- Side 1 av 2Neste
Hitlerjugend ble kanonføde
Nytt blad: Historie nr. 8 er i salg nå. Les bl.a. om millioner av tyske barn som ble tatt opp i Hitlerjugend og hjernevasket til krig.
Kjøp Historiens Vendepunkter
Historie: Fantastisk bokserie tar deg med til historiens avgjørende hendelser. Få første bind nå for kr 20 - og spar kr 209.
Gallup
Quiz: Tre kjappe om fortidens sivilisasjoner
Quiz og test: Hva vet du om fortidens sivilisasjoner? Se hva du vet med tre kjappe spørsmål.
Prøv Historiebladet
Abonnement: - Du får fire numre av Nordens største historieblad for bare 99 kroner.
Ta diktatortesten
Quiz og test: Utsett deg for Histories store test og finn ut hvilken diktator du minner mest om.
