Atlanterhavsvollen skulle mure Europa inne

Solens første stråler lyser opp havet utenfor Franz Gockels bunker og avslører et skrekkelig syn. Hele horisonten er dekket av en enorm flåte.

Røyken som stiger fra skipene, varsler om at en skur av granater er på vei mot kysten. Salve etter salve faller over de tyske betongbunkerne i sanddynene. Luften er tykk av sprenglegemer og store røykskyer, mens nedslag etter nedslag får bakken til å dirre. De tyske soldatene kjenner sanden knase mellom tennene og støvet svi i øynene.

Skipskanonene stilner da en armada av landgangsbåter nærmer seg land. Offiserene gir ordre om ikke å skyte før fienden er helt ved kysten, og en løytnant gir koordinater til kanonbatteriene like bak: «Mål Dora, alle kanoner, distanse 4-8-5-0, retning 20+, anslagsbrannrør». Gockel sjekker en ekstra gang at maskingeværet er ladet og siktet riktig innstilt.

D-dagen er i gang. Tusenvis av amerikanske, britiske og kanadiske soldater er på vei inn mot kysten av Frankrike. Nå skal det vise seg om Atlanterhavsvollens stillinger er sterke nok til å forsvare det nazistiske riket mot de alliertes stormløp.