Under andre verdenskrig forsket britiske vitenskapsfolk intenst på hvordan livsfarlige infeksjonssykdommer som dysenteri, kolera, tyfus og munn- og klovsyke kunne spres over Tyskland. Det viser dokumenter som nylig er frigitt fra britiske arkiver. Historikerne har hittil bare visst at britene under krigen forsket på spredning av miltbrann hos kyr, men de nye dokumentene avslører at Storbritannia også forsøkte å ramme mennesker.
Ifølge en rapport fra 1941 var de mest dødbringende sykdommene til bruk mot mennesker tyfus, dysenteri og kolera. Sykdommene skulle smugles inn i Tyskland med sabotører, og spres via for eksempel «diskene i restauranter», eller slippes fra luften ned i vannreservoarer. Den beste metoden for å spre dyresykdommer var å sprøyte bakterier «ut over jordene fra fly».
Til tross for den intensive forskningen ønsket britene ifølge dokumentene ikke å bruke de biologiske våpnene sine offensivt. De skulle bare brukes dersom Tyskland først angrep Storbritannia med bakterier.
...at alle stormakter fryktet kjemisk og biologisk ragnarok under andre verdenskrig? Både Tyskland, Storbritannia, USA og Sovjetunionen hadde kjemiske og biologiske våpen, men ingen turde bruke dem av frykt for gjengjeldelse. Under første verdenskrig hadde de samme landene brukt blant annet senneps- og fosgengass. Etter å ha sett konsekvensene bestemte de krigførende maktene seg for bare å bruke kjemiske våpen dersom de selv ble angrepet med dem.
Nytt blad: Historie nr. 8 er i salg nå. Les bl.a. om millioner av tyske barn som ble tatt opp i Hitlerjugend og hjernevasket til krig.
Historie: Fantastisk bokserie tar deg med til historiens avgjørende hendelser. Få første bind nå for kr 20 - og spar kr 209.
Quiz og test: Hva vet du om fortidens sivilisasjoner? Se hva du vet med tre kjappe spørsmål.
Ideer: For en ivrig skøyerfant er det ingenting som overgår aprilsnarr.
Abonnement: - Du får fire numre av Nordens største historieblad for bare 99 kroner.
Quiz og test: Utsett deg for Histories store test og finn ut hvilken diktator du minner mest om.