En statue oppført til minne om de tusenvis av sørøstasiatiske kvinnene som av den japanske hæren ble tvunget til prostitusjon under andre verdenskrig, har vakt sinne i Japan. 

Japans “trøstepiker” er igjen årsak til diplomatisk krise

Minnet om de tusenvis av sørøstasiatiske kvinnene som ble tvunget til å prostituere seg for japanske soldater, skaper fortsatt bråk over 70 år etter andre verdenskrig.

6. desember 2017 av Pernille Mogensen

På en rustfarget pidestall i den amerikanske byen San Francisco står en statue av tre unge østasiatiske kvinner. 

Kvinnene knuger hverandre i hendene mens de stirrer ut mot verden.

Statuen er nyreist, men såret som de tre figurene representerer, er gammelt.

Reist til ære for sexslaver

Statuen av kvinnene ble reist tidligere i høst til minne om de opp mot 200 000 østasiatiske kvinnene som før og under andre verdenskrig, ble holdt som sexslaver – eller “trøstepiker” på japanske soldatbordeller.

Bordellene ble opprettet av den japanske hæren og skulle bidra til å høyne moralen blant landets soldater.

Frem til begynnelsen av 1930-årene var de prostituerte primært fattige kvinner i pengenød, men etter hvert som Japan okkuperte store deler av Sørøst-Asia, ble kvinnelige krigsfanger fra særlig Korea, men også fra land som for eksempel Kina og Filippinene, sendt til bordellene. 

Kvinnene hadde ingen mulighet for å slippe unna, og de ble både sultet og mishandlet på bordellene, som ofte lå langs den japanske hærens frontlinje. 

Vil du ha enda flere historier fra andre verdenskrig?

Da kan du få HISTORIE rett i postkassen.

De beste tilbudene finner du her

"Trøstepiker" fra Korea med en japansk soldat.

© Bridgeman

Japansk by vil oppheve samarbeidet

Selv om statuen er reist av private, underskrev borgermesteren i San Francisco – Edwin Lee – nylig en erklæring om at byen aksepterer statuen, som har inskripsjonen:

Dette monumentet vitner om de hundretusenvis av kvinner og piker som eufemistisk kalles ”trøstepiker,” og som ble holdt som sexslaver av japanske keiserlige væpnede styrker i tretten asiatiske stillehavsland fra 1931 til 1945”.

Det har ifølge flere internasjonale medier, blant dem britiske BBC og den amerikanske avisa The New York Times, vakt røre i Japan.

Siden 1957 har San Francisco og den japanske byen Osaka vært “søsterbyer” med fokus på blant annet kulturutveksling og særlige tilbud for studenter fra de to byene.  

Men borgermesteren i Osaka, Hirofumi Yoshimura, har nå truet med å kutte alle bånd til den kaliforniske storbyen – i harme over statuen.

Diplomatiske kriser også før

Det er langt fra første gang referanser til Japans bruk av sexslaver under krigen skaper diplomatisk røre.

Uttalelsen fra den japanske borgermesteren kommer bare uker etter at den japanske regjeringen protesterte over at Sør-Korea inviterte et av ofrene med på en offisiell middag i den sørkoreanske hovedstaden Seoul, der blant andre USAs president Donald Trump, deltok.

Og tidligere i år skapte en statue av en koreansk "trøstepike" oppstandelse i Japan.

Statuen ble reist i desember 2016 nær det japanske konsulatet i den sørkoreanske byen Busan, og den medførte at Japan i januar 2017 trakk både landets konsul og ambassadør ut av landet.

Først i april 2017 var de på plass igjen.

Forbrytelser mot menneskeheten

FN har tidligere fastslått at Japans systematiske voldtekt av koreanske kvinner og jenter, og utnyttelsen av dem som ”trøstepiker” før og under andre verdenskrig, var en forbrytelse mot menneskeheten.

Blant annet derfor har Japan i flere omganger (bl.a. i 1965, 1993 og 2015) beklaget sine handlinger under krigen – herunder også utnyttelsen av de såkalte trøstepikene.

Japans gjentatte beklagelser er nettopp en av årsakene til den nåværende konflikten.

I forbindelse med 70 års-jubileet for Japans overgivelse i 1945, ga Japan i desember 2015 en offisiell unnskyldning til de titusenvis av koreanske kvinnene som ble holdt som sexslaver av den japanske hæren.

Den gang siterte den japanske utenriksministeren, Fumio Kishidablev, den japanske statsministeren, Shinzo Abe, for å ha uttrykt sin “inderligste beklagelse og dype anger overfor alle de som opplevde så stor lidelse og ble påført psykologiske og fysiske skader som ikke kunne kureres.”

Utenriksministeren understreket samtidig at Japan var “smertelig klar over sitt ansvar”.

Beklagelse er ikke nok

I forbindelse med beklagelsen opprettet Japan – foranlediget av et krav fra den sørkoreanske regjeringen – et fond på 1 milliard japanske yen – tilsvarende rundt 65 millioner kroner til de få overlevende "trøstepikene" og deres nålevende etterkommere.

Beklagelsen ble uten forbehold akseptert av den sørkoreanske regjeringen, og Sør-Korea forpliktet seg ifølge avtalen til ikke lenger å sette Japan i internasjonal forlegenhet over utnyttelsen av disse kvinnene under krigen. 

For de japanske myndighetene er det derfor satt punktum i saken.

For mange sørkoreanere var den japanske beklagelsen i 2015 bare et lite plaster på et sår som fortsatt er stort, og aktivister i og utenfor Sør-Korea kjemper derfor stadig for å holde erindringen om kvinnenes grufulle skjebne i live.

De håper at de ved å holde erindringen i live samtidig kan sette et generelt fokus på misbruk av kvinner som følger i kjølvannet av krig. 

Kanskje du er interessert i