Sammen med sønnen som hun fikk med en liberisk diplomatsøn­n, klarte Bertha­ Baetz å overleve Adolf Hitlers regime.

© Fischerverlage & Wikipedia

Mørkhudete Hans-Jürgen drømte om Hitlerjugend

Tyske Hans-Jürgen hadde svart far og hvit mor, og vokste opp til lyden av nazistenes taktfaste støveltramp. Den lille gutten så med misunnelse på de hvite kameratenes fellesskap – bygget på hat og rasisme.

14. februar 2018 av Nanna Dissing Bay Jørgensen

Hans-Jürgen vokste opp i en praktvilla i utkanten av Hamburg, der den store staben av tjenestefolk reagerte på det minste vink døgnet rundt. 

Som sønn av liberiske Al-Haj Massaquoi, hvis far var utstasjonert som Liberias konsul i den nordtyske storbyen, nøt han en særdeles privilegert tilværelse. 

 “Jeg forbandt svart hud med overlegenhet. Alle tjenerne våre var jo hvite,” fortalte han mange år senere.

Som treåring ble Hans-Jürgen Massaquoi i 1929 tvunget til å møte verden på den andre siden av det høye gjerdet som omsluttet den grønne hagen. 

Farfaren hadde ambisjoner om å få politisk innflytelse i Liberia, og Hans-Jürgens far kunne ikke avstå fra å delta i den kommende kampen. 

Faren og farfaren forlot hjemmet og dro av sted til Liberia i Vest-Afrika – uten returbillett. Moren Bertha nektet å bli med, og beholdt Hans-Jürgen hos seg. 

Hans–Jürgen bar hakekorset med samme stolthet som sine hvite klassekamerater.

© Fischervarlage

Hans-Jürgen fikk nye venner

I 1929 var tre millioner tyskere arbeidsløse. Nazistene tordnet mot seierherrene fra første verdenskrig, mot jødene og mot enhver uten “arisk blod”, og partiet vokste raskt. De sultende tyskerne håpet at den nasjonalsosialistiske politikken kunne gi dem brød på bordet.

Bertha var nå alenemor til en svart gutt. Hun gjenopptok arbeidet som sykepleier, og sammen med sønnen flyttet hun inn i en trang og uisolert ettromsleilighet i en falleferdig bygård uten varmt vann. 

Alt var snudd opp ned. Luksusen var borte, og den vesle gutten la merke til at mennesker med mørk hud ble trakassert. 

De vennlige ansiktene som den tre år gamle gutten var vant til å være omgitt av, ble avløst av stygge blikk og tilrop som “bastard” og “neger”.

Ettersom tiden gikk, greide imidlertid Hans-Jürgen å bli integrert i det nye nabolaget. Den mørke gutten fikk lyshårede kamerater, og begynte på skolen. 

I januar 1933 – tre måneder før Hans-Jürgen begynte i 2. klasse – ble Adolf Hitler utnevnt til Tysklands rikskansler. Snart marsjerte endeløse rekker av uniformerte nazister i gatene, der fakkelparader lyste opp byens fasader.

Fra talerstolen kappet rasende, skingrende stemmer om å rose landets nye fører opp i skyene. Entusiasmen bredte seg – også til Hans-Jürgen: “Nazistene hadde de mest imponerende showene av alle de politiske partiene,” sa han senere.

En solrik vårsøndag i 1934 var den nå åtte år gamle Hans-Jürgen tilskuer til en parade. Og da en skolekamerat som marsjerte i en av de fremste kolonnene, vinket til ham og smilte, var den fargede gutten sprekkeferdig av stolthet.

Oppildnet og nysgjerrig kikket Hans-Jürgen forsiktig inn i de lokale nazistenes forsamlingshus. Lokalet var stappfullt av høyrøstede menn. Mens han forundret betraktet forsamlingen, grep to store never plutselig Hans-Jürgen bakfra og løftet ham i været.

Gutten sprellet som en fisk på kroken, kom seg løs og spurtet av gårde. To andre nazister blokkerte imidlertid fluktveien, og snart plukket mannen opp sitt forsvarsløse offer på ny. Triumferende slepte han gutten mot talerstolen.

Den vesle gutten holdt på å kaste opp av lyden fra de huiende, hese mannsstemmene og stanken av tobakk og øl. Idet mannen skulle til å løfte Hans-Jürgen opp på talerstolen – som et underholdningsinnslag og eksempel på et undermenneske – ble han stanset av en fast hånd.

En rasende kvinnestemme fikk det brått til å bli blikkstille i salen. Hans-Jürgens mor nektet å akseptere at sønnen ble behandlet som et dyr. Lamslått slapp den berusede nazisten taket. 

Hitlerjugend lokket med reiser

Til tross for episoden mistet ikke gutten trangen til å finne en plass i miljøet som gjorde alt for å holde ham utenfor. 

En dag lanserte rektor ved Hans-Jürgens skole en konkurranse som gikk ut på at den klassen der guttene raskest ble medlemmer av nazistenes ungdomsorganisasjon, Hitlerjugend, skulle belønnes med ferie. 

Hans-Jürgens klasseforstander, herr Schürmann, tok oppfordringen alvorlig. 

Han forsøkte ivrig å overtale guttene, og hver dag satte han et kryss på tavlen ved navnet til elevene som hadde meldt seg. 

Tiåringen Hans-Jürgen hadde et brennende ønske om å være del av fellesskapet. En morgen tok klasseforstanderen fra ham alt håp:

“Du får ikke være med i konkurransen, for du kan jo uansett ikke bli medlem av Hitlerjugend.”

Beskjeden føltes som et slag i ansiktet på Hans-Jürgen. Ikke nok med at han alltid fikk høre at han var annerledes – nå var han også mindre verd enn andre. 

En dag sto hatet skrevet svart på hvitt. Noen hadde satt opp et skilt på lekeplassen der Hans-Jürgen hadde tilbrakt flerfoldige ettermiddager oppslukt i lek med de andre barna i nabolaget:

“Det er strengt forbudt for ikke-ariere å bruke lekeplassen”.

Hans-Jürgens eneste faste holdepunkt var forbudt område. 

“Du har ikke lov til å være her på lekeplassen. Kan du ikke lese?” snerret en dame til ham og pekte på skiltet. 

“Dere har hatt deres tur! Nå er det vår tur”. 

Hans-Jürgen dro til Amerika etter krigen, der han i 40 år jobbet i magasinet Ebony. Her intervjuet han flere kjente personer som Martin Luther King (t.v.) og Muhammad Ali (t.h.). 

© Fischerverlage

Fant sin plass i Nazi-Tyskland

I 4. klasse fikk Hans-Jürgen beskjed om at han til tross for gode karakterer aldri ville kunne komme inn på gymnaset. 

Men moren insisterte på at sønnen skulle få en utdannelse. Hun gikk omtrent fra dør til dør og skaffet ham til slutt læreplass som maskinarbeider.

Med sin ukuelige mor som standhaftig støtte overlevde Hans-Jürgen Massaquoi krigen og nazistenes forfølgelser. 

Sammen beseiret de den konstante frykten for døden – både for Gestapo og for de alliertes bombing – og begge overlevde til de britiske styrkene befridde Hamburg i 1945.

Les mer

Hans J. Massaquoi: Neger, Neger, Schornsteinfeger, Scherz,1999. Clarence Lusane: Hitler's Black Victims, Routledge­, 2003.

● www.blackpast.org/?q=aah/massaquoi-hans-jurgen-1926

● www.loc.gov/loc/lcib/0003/black_nazi.html

Kanskje du er interessert i