Blitskrigen har fire angrepsfaser: Gjør fienden mør - Slå hull på fiendens linje - Angrip dypt - Nedkjemp fienden.

Blitskrig tvang Europa i kne

Ved innledningen til andre verdenskrig utviklet nazi-tyskerne en ny militærtaktikk som fikk navnet "blitskrig". Blitskrigen har fire angrepsfaser som gjør Nazi-Tyskland uovervinnelig i krigens første år. Se de fire fasene illustrert her.

21. august 2015

Fase 1 i blitskrig: Gjør fienden mør

  • Artillerikanoner innleder et kraftig bombardement av det svakeste punktet i fiendens stilling
  • Stupbombefly nedkjemper fiendtlige stridsvogner og forsvarsverk


Den 12. mai 1940 kretser Stuka-bombefly over de franske skyttergravene nær byen Sedan. Tysklands angrep på Frankrike er i full gang. Luften er stinn av lyden av eksplosjoner og hylende sirener fra de små stupbombeflyene som kaster seg ut i nesten loddrette dykk og kort etter slipper sine 250 kg tunge bomber. De franske soldatene ved Sedan har blitt de første ofrene for historiens hittil største luftangrep – og tyskernes nye blitskrig.

Lyden fra Stuka-flyenes sirene skjærer gjennom marg og bein på soldatene på bakken. Desperate kryper de lenger og lenger ned i skyttergravene. Med ett blir de skrikende Stukaene overdøvet av den infernalske larmen fra hundrevis av tyske artillerikanoner som innleder et utslettende bombardement av restene av de franske skyttergravene.

De eksploderende granatene river i stykker piggtråden og legger bunkersene i ruiner. Med både fly og kanoner bombes de franske forsvarslinjene sønder og sammen.En halvtime senere dør kanontordenen ut like plutselig som den begynte. Første taktiske fase i tyskernes krigføring er vel overstått, og de tyske speidertroppene leter nå etter det svakeste punktet i de svekkede franske stillingene.

Fase 1 i blitskrig illustrert:

Illustrasjon: Claus Lunau

Fase 2 i blitskrig: Slå hull på fiendens linje

  • Store stridsvognsgrupper trenger gjennom det svakeste punktet i fiendens forsvar
  • Soldater i raske beltekjøretøy beskytter stridsvognene mot angrep fra siden


Den 14. mai 1940 buldrer general Heinz Guderians 2. panserdivisjon gjennom den franske piggtråden på Sedan-fronten. Dagen før har ingeniørsoldater i personellkjøretøy pekt ut punktet i den franske forsvarslinjen som de flere tonn tunge stridsvognene nå trenger gjennom.

De roterende larveføttene på de 200 angripende kampvognene virvler opp jorden og får de franske skyttergravene til å dirre. Utmattet etter det intensive kanonbombardementet og demoralisert av Stuka-flyenes hylende sirener, flykter de franske soldatene i panikk. Frankrikes hærledelse forsøker desperat å tilkalle forsterkninger for å lukke det gapende hullet i forsvarslinjen. Men tusenvis av flyktende soldater skaper kaos på landeveiene, og franskmennenes tunge stridsvogner blir sittende fast i trafikkkorker. Mens de tyske stridsvognene ruller stålfast gjennom det kilometerbrede hullet, etablerer tyske fotsoldater forsvarsstillinger med mortere og antistridsvognkanoner.

For franskmennene er alle manøvrer nå forgjeves. Tyskerne har trengt gjennom de massive forsvarsverkene ved Sedan, og stridsvogner og soldater vrimler ut på den andre siden av fronten, inn i det franske sommerlandskapet.

Fase 2 i blitskrig illustrert:

Illustrasjon: Claus Lunau

Fase 3 i blitskrig: Angrip dypt

  • Stridsvogner fortsetter inn på fiendens territorium og setter all kommunikasjon ut av spill
  • De mobile troppene sprer seg i en vifte som sperrer for forsyninger og omringer fienden


Etter gjennombruddet i Sedan ruller Heinz Guderians tre tyske panserdivisjoner lynraskt dypt inn bak den franske frontlinjen. Franske forsterkninger i marsj mot fronten viser seg som lette ofre for tyske stridsvogner og speiderenheter. Og i luften jakter Stuka-flyene franske stridsvogner, som de nådeløst bomber en etter en.

Først 20 km bak frontlinjen beordrer Guderian stridsvognene sine mot vest – inn bak den sterkt befestede Maginotlinjen, som strekker seg langs hele den fransk-tyske grensen. Den tyske manøveren omringer de franske soldatene i den “uinntakelige” festningen. De er nå isolert uten mulighet for hjelp. Samtidig stormer resten av de tyske divisjonene mot Den engelske kanal, som de når på ti dager.

350 000 allierte soldater i Nordvest-Frankrike og Belgia blir dermed avskåret fra hovedstyrken uten mulighet for å få proviant og ammunisjon. De er fanget i en såkalt lomme ved den franske havnebyen Dunkerque og må flykte til England i alt fra krigsfartøy til fiskebåter. Frankrikes hær er på nippet til å gi opp, men for å nedkjempe de omringede styrkene sender tyskerne sine hjelpetropper i aksjon.

Fase 3 i blitskrig illustrert:

Illustrasjon: Claus Lunau

Fase 4 i blitskrig: Nedkjemp fienden

  • Fiendens styrker isoleres i “lommer” uten forsyninger og kontakt med omverdenen
  • Styrkene nedkjempes med spesialtrent infanteri, stupbombefly og kanoner


I slutten av mai 1940 kjemper de omringede franske soldatene i festningsanleggene ved Sedan og Maginotlinjen for sine liv. Under harde kamper i betongkompleksene kjemper de tyske spesialenhetene seg fra bunkers til bunkers med flammekastere og granater. Utsikten til å dø i en håpløs kamp får de franske soldatene til å overgi seg i stort antall. Dermed ligger veien mot Paris åpen, og få uker senere – 25. juni – overgir Frankrike seg.

På bare seks uker har de tyske panserdivisjonene beseiret en av Europas stormakter og sikret Tyskland hevn for det bitre nederlaget under 1. verdenskrig. Felttoget mot Frankrike blir ikke bare tyskernes første, men også deres største blitskrigseier.

Allerede året etter – under invasjonen av Sovjetunionen – møter blitskrigen sin begrensning, da russerne begynner å kjempe hardnakket om hver eneste “lomme”. De harde kampene forsinker fotfolkets fremrykning og isolerer tyskernes panserdivisjoner flere hundre kilometer foran resten av hæren. Mangelen på bensin, ammunisjon og hjelpetropper bremser effektivt fremrykningen bare 20 kilometer fra Moskva, i desember 1941.

Fase 4 i blitskrig illustrert:

Illustrasjon: Claus Lunau

Prøyssisk offiser fant opp blitskrigen

Den prøyssiske offiseren og aristokraten Heinz Guderian opplevde selv Tysklands nederlag i 1. verdenskrig. Som soldat i generalstaben så han tyskernes mange forgjeves forsøk på å trenge gjennom de allierte skyttergravsanleggene i Nord-Frankrike.

Erfaringene fra krigen fikk Heinz Guderian til – som en av de få – å forstå hvordan raske kjøretøy og fly kunne endre krig radikalt. Han innså at stridsvogner måtte samles i store grupper som kunne bryte gjennom fiendens hittil ugjennomtrengelige forsvarslinjer og sikre militære lyn-seiere.

Guderian beskrev sine teorier i boken “Achtung Panzer”, som Hitler studerte nøye. Føreren var begeistret for Guderians ideer og utnevnte den prøyssiske offiseren til general kort etter maktovertakelsen i 1933. Guderians teorier om blitskrig viste seg skremmende effektive på slagmarkene i Polen i 1939 og året etter i Frankrike. Begge land ble slått på mindre end syv uger.

De allierte kopierte blitkrigen

Tysklands triumfer i 2. verdenskrig fikk de allierte til å kopiere blitskrigen. Fra 1942 nedkjempet de Hitler med hans egne midler.

Da tyske tropper marsjerte inn i Paris i juni 1940, var omverdenen rystet. På mindre enn seks uker hadde Hitlers panserdivisjoner nedkjempet en av Europas største makter. Frankrikes nederlag fikk den russiske, amerikanske og britiske hærledelsen til å endre sine hærstrukturer.

Fra nå av begynte også de allierte å konsentrere stridsvognene i store grupper. Og fra våren 1942 brukte de ivrig blitskrigens fire faser til å bekjempe den tidligere uovervinnelige tyske hæren. Ikke minst i slaget om Stalingrad, der russerne i november 1942 omringet hele den tyske sjette armé og sperret inne armeens 300 000 soldater.

Selv i dag hersker Heinz Guderians banebrytende teorier. De to golfkrigene mot Irak har blitt et skoleeksempel på blitskrigens overlegenhet. Her brukte koalisjonen et kraftig luftbombardement over flere uker, etterfulgt av et raskt panserangrep som knuste Saddam Husseins svekkede hær.

Kanskje du er interessert i