Den amerikanske borgerkrigen

Amerikas borgerkrig

I 1858 uttalte Abraham Lincoln at nasjonen ikke kunne bestå når folket var halvt frie, halvt slaver. Det var et utilslørt angrep på slaveriet, og da Lincoln i 1861 skulle innsettes som USAs president, trådte 11 delstater i sør derfor ut av den amerikanske union. Lincoln kunne ikke forhindre borgerkrigen, som de neste fire årene kom til å koste nærmere en million mennesker livet.

Den store lokomotivjakten

Under den amerikanske borgerkrigen stjeler sivilkledde nordstatssoldater et tog dypt inne i fiendeland. De vil sabotere en strategisk viktig jernbanelinje, men det får konduktøren satt en stopper for. Han tar opp forfølgelsen på egen hånd.

1861: Ulikhet splitter USA

«Et hus i splid med seg selv kan ikke bestå», advarte Abra­ha­­m Lincoln i 1858. Ordene hans var uhyggelig profetiske. I løpet av bare knappe hundre år hadde USA vokst seg stort og rikt, men suksessen hvilte på et usikkert fundament. Uenighet om slaveri delte den unge nasjonen, og bare tre år etter Lincolns ord truet en blodig strid med å legge det amerikanske hus i ruiner.

Sørstatene tvunget i kne ved Gettysburg

Nordstatene hadde tapt borgerkrigen?

Her brøt USAs borgerkrig ut

Politiet famlet i blinde i jakten på psykopatisk seriemorder