Marinen sikret danskene en sjelden seier

Danskene rådde over tretti større og mindre krigsskip, mens Preussen ikke hadde noen flåte av betydning. Den eneste reelle trusselen – Østerrikes store flåte – befant seg nærmere tre tusen kilometer borte, i Adriaterhavet. Helt fra begynnelsen av krigen satte danskene i verk en effektiv blokade av de tyske havnene. For å bryte blokaden seilte de to østerrikske fregattene ­Schwarzenberg og Radetzky og tre små prøyssiske krigsskip mot Nordsjøen.

Gjennom et nettverk av spioner ­fulgte den danske marineledelsen ­fiendens bevegelser og gjorde seg ­klar til å møte dem i strid.

9. mai 1864 tørnet to danske fregatter og en kanonbåt sammen med den prøyssisk-østerrikske flåten i en intens kamp ved øya Helgoland. Sjø­slaget varte i mer enn tre timer og kulminerte med at de danske fregattene Jylland og Niels Juel fikk skutt Schwarzenberg i brann. Skipet måtte flykte fra slaget i flammer, og østerrikerne og prøysserne måtte gi opp kampen.

I København ble nyheten om slaget ved Helgoland feiret som en stor dansk seier som ga oppreisning for krigens lange rekke av ydmykende nederlag.