I april 1915 ble de fleste armenske borgere rundt om i Det osmanske riket pågrepet av soldater. Fotoet stammer fra byen Elazig og ble tatt i smug av en tysker som tilfeldig befant seg i byen under deportasjonene.

Folkemordet på armenerne kostet 1,5 millioner mennesker livet

I 1915 var Det osmanske riket truet av splittelse og oppløsning. I et desperat forsøk på å holde sammen restene av rikets fordums storhet kom regjeringen med en brutal erklæring: Alle armenere skulle fordrives fra osmansk territorium.

24. april 2015 av Redaksjonen

Folkemordet innledes

Sent på kvelden 24. april 1915 ble de første av cirka 600 armenske prester, redaktører, leger, jurister og politikere anholdt i Istanbul. Få dager senere ble nesten alle sammen hengt. Dermed var den armenske eliten av intellektuelle og meningsbærere ryddet av veien, og de osmanske myndighetene kunne iverksette sin egentlige plan: Å utrydde armenerne som folk.

På ministerens ordre

Helt fra 1800-tallet hadde de kristne armenerne med sitt krav større selvstendighet vært et irritasjonsmoment for de osmanske sultanene. Og ved første verdenskrigs utbrudd i 1914 vendte osmanene seg entydig mot armenerne som de anså for å være en femtekolonne som motarbeidet det osmanske rikets interesser. Etter skriftlig ordre fra innenriksminister Mehmed Talat ble armenske borgere over hele riket samlet sammen og enten henrettet på stedet eller sendt ut på en dødsmarsj til ørkenen i Syria.

Stakk av til utlandet

I årene som fulgte, ble oppimot 1,5 millioner armenere drept. Utallige vestlige øyevitner beskrev massakrene, og blant andre avisen New York Times trykket i 1915 hele 145 artikler om folkemordet. Likevel grep ingen vestlige land inn, regjeringene nøyde seg med spake protester. Da første verdenskrig tok slutt i 1918, lovte seierherrene i vest å straffe de ansvarlige for myrderiene. Men myndighetenes representanter hadde allerede stukket av til utlandet, og senere dommer mot dem fikk ingen praktisk betydning.

Godtar ikke at det skjedde noe folkemord

I all tid senere har folkemordet vært en betent og tragisk sak. Selv om sultan Mehmed 6. etter krigen vedgikk at massakrer hadde funnet sted, trakk den nye tyrkiske republikken innrømmelsene tilbake 1920-årene, og dagens moderne Tyrkia vedstår seg ikke noe folkemord. Det høye antallet døde armenere vitner ikke om et systematisk folkemord, de var rett og slett tragiske ofre for krigens brutalitet, hevder tyrkerne. Tapstallet var dessuten "bare" 300 000-400 000, ifølge tyrkiske kilder.

Les mer om folkemordet

I år markerer armenere over hele verden at det er 100 år siden folkemordet ble innledet i 1915, noe som nok en gang har gjort den politiske situasjonen spent mellom Armenia og Tyrkia.
Vil du vite mer om den historiske bakgrunnen for overgrepet mot armenerne, kan du gratis laste ned en artikkel om tragedien i 1915. Artikkelen sto på trykk i HISTORIE nr. 7/2015.
God lesing.

Kanskje du er interessert i