Første verdenskrig i bilder

Vi forteller historien om første verdenskrig med en bildeserie som dekker alt fra de første skuddene i Sarajevo til fredstraktatens siste punktum. Åpne bildene i fullskjermmodus og kom tett innpå første verdenskrig tragiske hendelser. Hvis du har problem med å se galleriet, trykk da F5 eller "oppdater".

28. juli 2014 av Mikkel Skovbo

Første verdenskrig: Et mørkt kapittel i verdenshistorien


"Lysene slukkes over hele Europa. Vi får ikke se dem tent igjen i vår levetid."

Ordene ble uttalt av britenes utenriksminister sir Edward Grey i en samtale med en venn om kvelden 3. august 1914.

Neste morgen ble Belgia som ventet angrepet av den tyske hæren. Storbritannia erklærte Tyskland krig, og som den siste av Europas stormakter ble øyriket trukket inn i konflikten som de neste fire årene skulle koste omkring 19 millioner soldater og sivile livet.

158 land var i strid under første verdenskrig

Første verdenskrig var et stormaktsoppgjør med Storbritannia, Frankrike og Russland på den ene siden og Tyskland, Østerrike-Ungarn og Det osmanske riket på den andre.

Hele 158 land - stormakter, alliansepartnere og kolonier - ble virvlet inn i kamphandlingene som raste fra sølehelvetet i Nord-Frankrike til de glovarme junglene i Afrika.

Få verdenskrigen gjengitt fra start til slutt i bildeserien som tar deg med fra Verduns slagmarker via luften over Flandern til de glitrende gulvene i slottet i Versailles.

Hvis du vil vite mer, kan du klikke deg videre her:

Gå til stort tema om første verdenskrig

SARAJEVO, 1914: Politiet kastet seg over serberen Gavrilo Princip sekunder etter at han hadde satt et skudd i halsen på Østerrike-Ungarns tronarving Franz Ferdinand og et i magen på hans kone. Datoen var 28. juni, og de to pistolskuddene utløste verdens til da blodigste krig mellom stormaktene. Les mer om attentatet som satte krigen i gang her.
KRIGENS PARTER: Østerrike-Ungarn erklærte Serbia krig 28. juli. Handlingen utløste et skred av krigserklæringer mellom Europas mange innbyrdes alliansepartnere, og 4. august 1914 var Storbritannia, Frankrike og Russland i krig med Tyskland og Østerrike-Ungarn. Små allierte og kolonier fulgte stormaktenes eksempel og ble trukkket inn i oppgjøret.
BELGIA, 1914: Den tyske hæren marsjerte inn i Belgia 4. august. Tyskerne fulgte Schlieffen-planen som gikk ut på først å nedkjempe fienden i vest, for deretter å vende seg mot russerne i øst. Det gikk ikke som planlagt. Belgierne kjempet som besatt, og først en måned senere kunne tyskerne innlede det egentlige hovedangrepet mot Nord-Frankrike. Men da var også briter og franskmenn kampklare.
"MIRAKELET VED MARNE", 1914: 600 drosjer dundret frem og tilbake mellom Paris og fronten ved elven Marne bare 50 km fra den franske hovedstaden. Slaget var på sitt mest intense 6. september, og 6000 uthvilte soldater brakt inn med taxi ga verdifull støtte til de britiske og franske angrepene. Etter åtte dagers kamp måtte tyskerne slå retrett, og de allierte innkasserte krigens første seier. Paris var reddet.
ØSTFRONTEN, 1914: Tyskerne løp russerne over ende med to seire ved Tannenberg og De masuriske sjøer i dagens Polen. Den russiske tsaren mistet 140 000 mann og måtte trekke seg tilbake for å konsolidere situasjonen. Kampene i øst foregikk over store avstander og mellom parter med svært ulik utrustning. Derfor var mobiliteten større enn på Vestfronten hele krigen igjennom.
SKYTTERGRAVSKRIG, 1914: Om høsten gravde soldatene seg ned på Vestfronten. Den defensive kombinasjonen av skyttergraver, maskingevær, piggtråd og tungt artilleri viste seg bedre egnet enn den bevegelige angrepskrigen, og fronten flyttet seg bare noen få kilometer de neste fire årene. Se hva du vet om skyttergravskrigen i vår quiz her.
MASKINGEVÆR: Den tyske hærens standardversjon, MG08, spyttet ut 300-400 kuler per minutt og meide ned alt av stormangrep. Som forsvarsvåpen i åpent terreng viste maskingeværet seg uhyggelig effektivt, men som angrepsvåpen kom det til kort: Et MG08 veide totalt 60 kilo og måtte fraktes i flere deler under fremrykking. Tidens maskingevær var ikke egnet til angrepskrig.
LUFTKRIG: Nyutviklede jagerfly utkjempet voldsomme bikkjeslagsmål i luften over fronten. I 1914 disponerte de krigførende partene over bare ca. 500 fly – primært til rekognosering - men i løpet av krigen vokste antallet til 8000 fly av alle typer. Hurtige jagerfly ble utstyrt med maskingevær til luftdueller, mens tunge bombemaskiner utførte historiens første strategiske bombeangrep.
MIDTØSTEN, 1914: Det osmanske riket heiste krigsfanene og gikk i november inn i krigen på sentralmaktenes side. Det gamle imperiet ønsket å gjenvinne fordums storhet og siktet seg inn på Kaukasus, Suezkanalen og Mesopotamia. Men osmanene hadde ikke mye å stille opp med mot de franske, britiske og russiske fiendene, og riket ble delt i småbiter etter nederlaget i 1918.
GIFTGASS, 1915: Gassmaske ble raskt en fast del av soldatenes utstyr, også når de slappet av med litt fotball. Tyskerne hadde 22. april 1915 foretatt historiens første giftgassangrep ved å la 180 000 kilo klorgass drive med vinden mot de franske linjene - et angrep som kostet 5000 soldater livet. I alt døde 92 000 mennesker og 1 250 000 ble såret som følge av gassangrep under krigen.
ZEPPELINERE: Enorme tyske luftskip med en bombelast på over ett tonn svevde lydløst ut av skyene og lot den dødelige lasten regne over storbyer som Antwerpen, Paris og London. Zeppelinerne skapte stor frykt hos sivilbefolkningen, men fikk ingen stor militær betydning. Til det fløy de for høyt og hadde for dårlig treffsikkerhet.
ALPEFRONTEN, 1915: Italienske fjellsoldater – alpini – klatret i mai over grensen til Østerrike-Ungarn. Italia gikk inn i krigen 26. april med håp om å erobre en bit av territoriet til arvefienden i nord, men felttoget stanset snart opp og utviklet seg til stillingskrig i flere tusen meters høyde. Da krigen sluttet i 1918, var Italias gevinst bare begrensede områder i Tyrol og ved Adriaterhavet.
ARTILLERI: Kanonene ble større i takt med de fastlåste frontene. Enorme jernbanekanoner sendte prosjektiler 130 km av sted over frontlinjene mot fiendens byer, og storkalibrede haubitsere slynget granater på over 800 kilo mot fiendens underjordiske tilfluktsrom. Millioner av soldater ble sprengt i luften eller levende begravd under de intense bombardementene.
STRIDSVOGN, 1916: Verdens første stridsvogn – Mark I – rullet over slagmarken ved Somme 15. september. Britene satte inn 32 av dem i et forsøk på å overrumple tyskerne og bryte opp stillingskrigen. Men grunnet tekniske problemer kom bare ni stridsvogner frem til fiendens linjer, og selv om synet satte en støkk i tyskerne, oppnådde ikke britene noe militært gjennombrudd.
VERDUN, 1916: Hele 350 000 franske soldater døde eller ble såret under slaget om den nordfranske byen Verdun. Tyskerne prøvde å slite ut fienden i et gigantisk, 10 måneder langt utmattelsesslag, men led selv like store tap som franskmennene. Da slaget endte i desember, hadde frontene bare flyttet seg noen kilometer, og hele 700 000 mann lå døde og såret tilbake.
AFRIKA, 1916: Afrikanske soldater – såkalte askarier – kjempet side om side med de britiske koloniherrene og beseiret det tyske kolonikorpset i Tysk Østafrika i 1916. Tyskerne fortsatte med geriljakrig, men kapitulerte ved krigens slutt i 1918. Alle de tyske koloniene i Afrika – Togo, Kamerun, Tysk Østafrika og Tysk Vestafrika – gikk tapt, og Tyskland mistet sin status som kolonimakt.
JYLLANDSSLAGET, 1916: Tyskernes Hochseeflotte stevnet nordover og barket sammen med britenes Grand Fleet vest for Jylland 31. mai. På én blodig ettermiddag gikk 14 britiske og 11 tyske krigsskip tapt før den tyske styrken stakk av sørover. Sjøslaget endte uavgjort, men tyskerne lå til kai hele resten av krigen og våget ikke å utfordre britene til sjøs en gang til.
UBÅTKRIG, 1917: Døden lå på lur under overflaten etter at Tyskland erklærte uinnskrenket ubåtkrig 1. februar. Hele 150 ubåter rettet siktet inn mot alle handelsskip med kurs for allierte havner, og de klarte faktisk å redusere antallet skipsanløp til Storbritannia med 75 prosent i løpet av våren. Med konvoifart og overflatestøtte klarte britene etter hvert å redusere farene.
USA, 1917: Fra talerstolen i Kongressen ba president Woodrow Wilson om tillatelse til å gå inn i krigen. Fire dager senere, 6. april, undertegnet han krigserklæringen mot Tyskland. Amerikanerne var rasende over den tyske ubåtkrigen som gikk hardt ut over USAs handelsflåte, og hærstyrker ble sendt til Europa for å støtte de allierte. I oktober stormet de første amerikanske soldatene ut på slagmarken.
RUSSISK REVOLUSJON, 1917: Bolsjeviker med våpen myldret ut i gatene 7. november og tok kontroll over St.Petersburg. Revolusjonen seiret i hovedstaden, men foran den ventet en lang borgerkrig om makten i resten av Russland. Vladimir Lenin inngikk våpenhvile med sentralmaktene for å kunne konsentrere seg om maktskiftet. Tyskerne kunne da frigi store troppestyrker fra Østfronten.
VÅROFFENSIVEN, 1918: Stormtropper snek seg inn på fienden under den siste tyske kraftanstrengelsen for å vinne krigen. Den tyske våroffensiven ble blåst i gang 21. mars med overraskende angrep fra mobile stormenheter som maktet å slå et hull i fiendens stillinger. Men luften gikk ut av tyskerne, og i juni ebbet offensiven ut. Den tyske hæren sto tilbake enda mer utmattet enn da offensiven begynte.
DEN TYSKE HJEMMEFRONTEN, 1918: Sultne barn sto i kø ved de tyske storbyenes suppekjøkkener. Ententemaktenes blokkade av Tyskland rammet borgerne hardt, og alt som kunne spises - fra elefantene i dyrehagen til røtter og rottekjøtt - havnet på menyen. Bare i vintrene 1917 og 1918 døde over 750 000 sivile tyskere av sult og sykdommer. Misnøyen ulmet overalt i befolkningen.
OPPRØR OG ABDIKASJON, 1918: Gaster i den keiserlige tyske marine i Kiel gikk på barrikadene i november og innførte ordrenekt. Samtidig brøt det ut gatekamper og uro i tyske byer, og på Vestfronten var hæren presset etter en desperat offensiv fra de allierte. Keiser Wilhelm tok konsekvensen 9. november, han abdiserte og flyktet til Nederland. Tyskland var i oppløsning.
VÅPENHVILE 1918: De allierte soldatene smilte bredt 11. november klokken 11.00. Tyskerne hadde undertegnet en våpenhvileavtale, og krigshandlingene ble innstilt. To minutter tidligere hadde menig George Lawrence Price fra Canada falt død om med et skudd i hjertet. Han ble den siste av de drøyt 9 000 000 soldatene som mistet livet under første verdenskrig.
VERSAILLESFREDEN, 1919: Verdens ledere undertegnet fredsavtalen i Versailles-slottets speilsal 28. juni. Seierherrene jublet, men den tyske delegasjonen forlot Paris i stor bitterhet. Fredsbetingelsene var harde, og selv den franske generalen Ferdinand Foch var kritisk til den. Foch kom med en skremmende forutsigelse: "Dette er ingen fred. Det er en tyve år lang våpenhvile."

Kanskje du er interessert i