Festningen ved Besançon øst i Frankrike ble påbegynt i 1668, og da den sto ferdig i 1711, var den et av nasjonens sterkeste - og dyreste - forsvarsverker. Tre påfølgende festningsvoller ga forsvarerne muligheten til å rette drepende kryssild fra stort sett alle vinkler. Foto: Wikipedia.

Solkongen stengte Frankrike inne bak festningsverker

Frankrike var godt beskyttet under Solkongen: 160 festninger bygd av mesteringeniøren Vauban lå i en ring rundt Ludvig 14.s kongerike. Se et utvalg av de sterke festningsverkene i galleriet.

Solkongen var gjerdet inne bak fort

På slutten av 1600-tallet kunne man langs Frankrikes grenser høre støyen fra den mest ambisiøse festningsbyggingen verden hadde sett siden romernes forsvarslinjer mot barbarene og oppføringen av Den kinesiske mur. Ved hver en vei, elv eller dal reiste stjerneformede festninger seg. Hensikten var å sperre veien for invasjoner.

Hjernen bak det gigantiske prosjektet var marskalk Vauban – Solkongens hovedingeniør. I løpet av 20 år anla eller forsterket han 160 festninger som til sammen utgjorde en ugjennomtrengelig barriere.

Citadellene sikret Solkongen

I 1701 begynte en europeisk storkrig, og en mektig allianse prøvde å trenge gjennom til Paris. Men etter mer enn ti års utmattende beleiringer, måtte invasjonshæren gi opp.

Imponerende fjellfort, kystbatterier og hele festningsbyer står ennå, og tolv av Vaubans største verk er tatt opp på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

I Historie 5/2014 kan du lese hele artikkelen om hvordan Solkongen og Vaubans uinntakelige ring av stjernefestninger ble til.

Ikke abonnent?
>Bli abonnent og få tilgang til hele innholdet på historienet.no

Solkongens mange festninger bevoktet Frankrikes grenser. Tolv av de mektigste forsvarsverkene står i dag på UNESCOs verdensarvliste, og du kan nyte et utvalg av dem i dette galleriet.
Besançons høye festningsmurer var strategisk plassert ved elven Doubs og skjermet Frankrike mot angrep fra Sveits og Tyskland.
Festningene på 1600-tallet var stjerneformet og hadde vollgraver, kraftige jordhindre og trekantede festningsvoller, såkalte bastioner. Fra bastionene kunne forsvarets artilleri skyte ned langs sidene på festningen slik det fremgår av plantegningen over festningsbyen Neuf-Brisach ved grensen mot Rhinen og Tyskland. Foto: Fortified-Places.
Neuf-Brisach-festningens tykke jordhindre skulle suge opp energien i fiendens kanonkuler, og et skrådd ytre lag av murstein skulle reflektere skuddene best mulig. Festningens forsvarslinjer var dessuten lagt i forskjellige høyder slik at de bakerste kanonene kunne skyte over de fremste vollene under et angrep.
For å sikre den store franske marinebasen La Rochelle på atlanterhavskysten fikk Solkongen også reist den sterke festningen Saint-Martin-de-Ré på en øy utenfor basen. Dermed kunne ikke mulige angripere bruke øya som utgangspunkt for et angrep på selve basen. Senere, i 1873, ble festningen omgjort til fengsel, og mange fanger ble sendt derfra til den beryktede Djeveløya utenfor Fransk Guyana.
Da engelskmenn og nederlendere prøvde å trenge igjennom til den viktige franske flåtebasen i Brest i 1694, sto Solkongens festning ved Camaret i veien. Fra det 18 meter høye Vauban-tårnet og artilleristillingene i nærheten spydde franske styrker ut en ødeleggende ild som drepte over 1200 marinesoldater og sjøfolk. Den kombinerte engelsk-nederlandske flåtestyrken ga opp planene om invasjon etter nederlaget. Foto: Wikipedia.
De franske festningene skapte en trend i Europa, og i Norge ble også Kristiansten festning i Trondheim anlagt i pakt med de franske idealene. Festningsingeniøren Jean Gaspar de Cicignon utformet mellom 1682 og 1684 festningen som en stjerneformet krans av voller rundt det store, hvite hovedtårnet. Kristiansten sto imot et angrep fra 10 000 svenske soldater i 1718 under Den store nordiske krigen.

Kanskje du er interessert i