En kvinnefigur ble symbolet på Den franske revolusjon allerede under revolusjonen. Derfor er kvinnen et bilde på friheten i Eugène Delacroix’ kunstverk «Friheten fører folket» fra 1830.

© Shutterstock & Bridgeman

Den franske revolusjon: Slik forløp Frankrikes blodigste opprør

Den franske revolusjon brøt ut i 1789 og varte i ti år, kostet tusenvis av mennesker livet og satte en stopper for eneveldet. Men hva var problemet, hvem var venner og fiender, og hvorfor endte så mange i giljotinen?

10. mars 2017 av Natasja Broström

Hvorfor gjorde franskmennene opprør under Den franske revolusjon?

  • Haglbyger ødela avlingene
    I flere år hadde avlingene slått feil på grunn av regn og piskende haglbyger. Prisen på mel gikk i taket, og et brød kostet sommeren 1789 14 sous, eller 80 prosent av en arbeiders daglønn. Tusenvis av bønder og arbeidere solgte sine siste eiendeler for å få råd til mat og til å betale skatt. Ulikheten og mangelen på brød fikk fattige franskmenns raseri til å koke over.

  • Kongeparet sløste vekk formuer
    Ludvig 16. brukte rundt 1,5 milliarder livres på militær hjelp til amerikanerne i uavhengighetskrigen (1775-88) mot Frankrikes erkefiende, Storbritannia, og landsatte franske styrker i Amerika. Da statskassen var tom, tok kongen opp dyre lån og økte skatten. Imens levde regentparet i sus og dus, totalt uinteressert i den sultende befolkningen.

  • Dronningen var en provoserende utlending
    Dronning Marie-Antoinette var østerriksk keiserdatter, og giftermålet med Ludvig 16. skulle forsone riva­­­lene Frankrike og Østerrike. Men folket stolte ikke på lojaliteten hennes. Hatet ble forsterket av dronningens galopperende spillegjeld og byggingen av en privat oase, miniatyrlandsbyen Le Hameau. Hun ble kjent som Madame Deficit (Fru Underskudd).

Hvem er kvinnen på maleriet? 

En kvinnefigur ble symbolet på revolusjonen – muligens fordi det franske kongedømmet hadde markert seg med maskuline symboler og bilder av de mannlige regentene. 

Etter at monarkiet var veltet, ble det populært i politiske pamfletter å tegne en kvinne som allegori for republikken. 

Det passet godt sammen med ordene La France (Frankrike) og La République (repu­blik­ken), som begge er hunnkjønn.

I løpet av revolusjonen i 1789 ble kvinnen kjent under navnet Marianne, som var et av de vanligste kvinnenavnene i 1700-tallets Frankrike. Valget skulle symbolisere at kvinnen var en del av folket.

I juli 1830 var Frankrike igjen i opprør, og maleren Eugène Delacroix ble inspirert til sitt verk «Friheten fører folket», som er spekket med symboler fra den forrige revolusjonen.

Kvinnefiguren ble symbol på revolusjonen. 

© Shutterstock & Bridgeman

Hvordan var godene fordelt?

1%: De geistlige

  • Betalte ikke skatt
  • Hadde mye makt

2%: Adelen

  • Betalte ikke skatt
  • Hadde stemmerett
  • Eide mest jord

97%: Borgere

  • Betalte omtrent 50 prosent i skatt
  • Kunne straffes uten dom
  • Hadde ikke stemmerett

Når brøt Den franske revolusjon ut?

14. juli 1789: I juli 1789 oppsto det et rykte i Paris om at kongens soldater ville angripe byen. 

Ludvig 16. hadde ganske riktig samlet en mindre hær utenfor Paris for å være klar til å slå ned på eventuelle opprør. Han hadde imidlertid ikke regnet med at pariserne ville reise seg i et samlet opprør.

14. juli dro rundt 20 000 mot fengselet Bastillen for å få fatt i lageret av ammunisjon som lå i borgens kjeller. 

Kommandanten, marki de Launay, ga opp kampen mot et løfte om at ingen skulle komme til skade. Som takk ble han hakket i hjel av rasende borgere, og hodet hans satt på stake.

Bastillen hadde ingen militær betydning, men erobringen av den gamle borgen fikk enorm symbolsk verdi. 

Revolusjonære aviser hyllet begivenheten som startskuddet på revolusjonen, og 14. juli ble Frankrikes nasjonaldag. 

Snart gikk det rykter om at horder av uskyldige fanger slapp fri, men historien var ren propaganda, for fengselet var knapt i bruk lenger. I virkeligheten satt det sju fanger der.

Fengselet Bastillen var et symbol på undertrykkelse.

© Bibliothéque Nationale de France

Sa Marie-Antoinette virkelig: «Har de ikke brød, så la dem spise kake»?

Nei, sannsynligvis ikke. Ryktet oppsto fordi dronningen gjemte seg da 7000 sultne kvinner møtte opp på slottet for å kreve brød.

Hva var de viktigste begivenheter under Den franske revolusjon? 

  • Ny forsamling utroper seg selv
    17. juni 1789
    Ludvig 16. har innkalt til stenderforsamling, der representanter fra de tre stendene, geistlige, adelige og borgere, møtes. De tre krangler om stemmeretten, som tredjestanden mener bør være «per hode». Den ender med å utrope seg selv til nasjonalforsamling.

  • Ballhuseden avlegges
    20. juni
    Kongen stenger den opprørske tredje­standen ute fra stender­forsamlingen. I raseri marsjerer standens representanter til et ballhus (en hall bygd for ballspill) i Versailles, der de sverger å utforme en ny forfatning.

  • Frankrike får en ny regjering 
    27. juni
    Knappe 200 adelige og geistlige slutter seg til tredjestanden. De er enige i krav som opphevelse av sensur og et skattesystem der borgere betaler etter formue. Kongen aksepterer situasjonen og oppfordrer de to andre stendene til å inngå i Nasjonalforsamlingen.

  • Stormen på Bastillen
    14. juli
    Kongen angrer på at han støttet tredjestanden, og samler 20 000 soldater rundt Paris for å slå ned på enhver som hyller den nye regjeringen. I raseri stormer pariserne Bastillen, og også på landet griper folk til våpen.

  • Kvinnenes marsj til Versailles
    5. oktober
    Kvinner fra Paris marsjerer mot Versailles med krav om brød. Her stormer de slottet og tvinger kongefamilien med til hovedstaden, der de blir satt i husarrest. Knappe to år senere forsøker familien å flykte, men blir tatt til fange.

  • Stormen på Tuilerierne
    10. august 1792
    Borgere og soldater stormer slottet Tuileriene, der kongefamilien sitter i arrest. De kongelige søker beskyttelse hos Nasjonalforsamlingen, som flytter dem til fengselet Le Temple.

  • Kongen blir halshogd
    21. januar 1793
    Etter en kort prosess erklæres Ludvig 16. skyldig i å hjelpe Frankrikes fiender. Kongen ender i giljotinen, og 16. oktober samme år følger dronning Marie-Antoinette sin mann i døden. Sønnen Ludvig dør i fengselet, og datteren Marie blir utvekslet mot østerrikske fanger.

  • Skrekkveldet ender i blodbad
    1793-1794
    Politikeren Maximilien de Robespierre overtar styringen. Robespierre ser fiender overalt, og titusener ender i giljotinen. Da blodbadet blir for mye for Ro­bes­pierres støttespillere, ender den paranoide diktatoren selv i dødsmaskinen.

Da kongen mistet hodet, løp de nærmeste tilskuerne frem og dyppet lommetørklene sine i blodpølen under skafottet.

© Bridgeman

Hadde borgerne våpen under Den franske revolusjon?

  • Sigd kunne drepe

    Hverdagslige verktøy og innhøstingsredskaper kunne brukes som våpen. Et eksempel er den skarpe og spisse sigden, som bøndene vanligvis brukte til å skjære korn med.

  • Alle eide høygafler

    Både borgere og bønder hadde høygafler, først og fremst til å flytte høy og halm i stallene. Men de var også effektive stikkvåpen.

Hva ville folket ha?

  • Brød på bordet!
    Tidens viktigste matvare var brød, så da melprisene steg i slutten av 1780-årene, sultet folk. Det gikk rykter om at kongen og de adelige samlet enorme, hemmelige lagre av mel, og det fikk borgerne til å gripe til våpen og lete forgjeves etter lagrene.
  • Avskaff privilegiene!
    Frankrikes adel hadde enerett på stillinger som for eksempel biskop og offiser. Sammen med Frankrikes geistlige var adelen også fritatt for skatt. De revolusjonære kjempet særlig for avskaffelsen av de urettferdige fordelene.
  • Likhet og stemmerett!
    Inspirert av amerikanerne drømte franske opprørere om likhet for loven. I august 1789 vedtok Nasjonalforsamlingen en erklæring som innebar stemmerett til menn og avskaffelse av privilegier.

Hvem hadde hovedrollene i Den franske revolusjon?

  • Ludvig 16.: K

    ongen var drevet 

    av gode intensjoner 


    I motsetning til forgjengerne på tronen var Ludvig 16. en reformvennlig hersker. I løpet av 1770-årene prøvde han å fjerne skatten på bøndenes jord, oppheve livegenskapet og senke prisen på korn.

    Men adelen, som kom til å tape penger og privilegier, motarbeidet reformene og sørget for at det ikke ble noe av.

  • Greven af Mirabeau: Greve ville bevare monarkiet

    Til tross for grevetittelen var Mirabeau en av tredjestandens største støttespillere.

    Den begavede greven var en glimrende taler, og han hadde høy anseelse blant både politikere og vanlige borgere.

    Under utarbeidelsen av en ny forfatning kjempet Mirabeau for å bevare et begrenset monarki, men innsatsen var forgjeves. Han døde av sykdom.

  • Georges-Jacques Danton:  

    Opprører ble

    felt av sine egne 


    Advokaten Danton kjempet for de svakes rettigheter og var ofte med på å organisere oppstander i Paris’ gater.

    Etter hvert ble han mer og mer moderat, og forsøkte å bremse pøbelveldet, som henrettet folk uten rettssak. Men advokatens innsigelser mot Robespierres skrekkvelde ble hans død. I 1794 endte Danton i giljotinen

  • Jean-Paul Marat: 

    Fanatiker ble 

    myrdet i badet 


    Gjennom sin avis «Folkevennen» oppfordret legen Marat til drap på revolusjonens fiender.

    Han satte opp lange lister over politiske motstandere som han mente måtte halshogges. I 1793 ble Marat knivdrept av Girondin-tilhengeren Charlotte Corday, som mente han var et monster.

«Lenge nok har slyngler satt egne ambisjoner fremfor det felles beste», skrev Corday i et brev før hun drepte Marat i badekaret.

© Napoleon & Empire, Joconde, Bridgeman & Shutterstock
  • Maximilien de Robespierre: Paranoid tyrann drepte 17 000

    For advokaten Robespierre var republikken alt. Penger interesserte ham ikke, og tilhengerne kalte ham «Den ubestikkelige».

    I 1793 fikk Robes­pierre frie hender til å jakte på fiender av revolusjonen.

    Den voksende paranoiaen hans endte med å koste 17 000 livet. Året etter ble han selv henrettet.

  • Paul Barras: Grådig general veltet diktator

    Under arrestasjonen av Robespierre i 1794 holdt general Paul Barras diktatorens væpnede støttespillere i sjakk.

    Som takk fikk Barras posten som en av fem direktører i Direktoriet, Frankrikes nye regjering. Med list og bestikkelser fikk han eneveldig makt og sopte formuer i egen lomme.

Hvilke partier kjempet om makten?

Sumpen besto av parlamentsmedlemmene som verken tilhørte det politiske høyre eller venstre. Mange av dem stemte fra sak til sak, og gruppen hadde ikke noe felles politisk ståsted. Midtgruppens vage politikk gav dem tilnavnet «Sumpen».

Venstrefløy: Fanatiske/progressive

  • Jakobinerne kjempet for henrettelse av kongen og for innføring av en sterk, sentral republikk. Medlemmene møttes til politiske debatter i klosteret Sankt Jacques. Derav gruppens navn.

  • Montagnardene var politisk enige med jakobinerne, og flere medlemmer var både jakobinere og montagnarder.

    Sistnevnte var imidlertid mer fanatiske, og under debatter i parlamentet tillot de at publikum på tilhørerplassene ropte trusler til sine politiske motstandere.

  • Girondinerne var veltalende intellektuelle som ønsket en republikk med desentralisert styre, der alle var like for loven. 

    De kjempet mot henrettelsen av kongen og ble jakobinernes sterkeste motstandere. I 1793 ble gruppens ledere utrensket på ordre fra den ledende jakobineren, Robespierre.

Høyrefløy: Moderate/ konservative

  • Feuillantklubben var opprinnelig en del av jakobinerne, men brøt ut da jakobinerne ville avsette kongen og innføre republikk.

    Feuillantene var dessuten motstandere av krigen mot blant annet Preussen og Østerrike. Ved kongedømmets fall i 1792 gikk gruppen i oppløsning, og flere av medlemmene ble halshogd i giljotinen.

1792 fikk Frankrike et nytt parlament, Nasjonalkonventet, der det stadig var hissige debatter mellom dødelig uenige politikere.

© Augustin Challamel

Hvordan forløp Den franske revolusjon utenfor Paris?

  • Rouen: Skatteinnkreving stoppes

    Rouens kommunalkontorer, som blant annet driver inn skatt, blir sommeren 1789 inntatt med makt.

  • Nantes: Fanatikere innleder heksejakt

    Nantes er en av de første som slutter seg til opprøret. Vinteren 1793-94 blir nærmere 4000 personer druknet fordi de er mistenkt for ikke å støtte revolusjonen.

  • Bordeaux: Girondinerne oppstår

    Medlemmer av tredjestanden overtar bystyret i Bordeaux og grunnlegger den politiske klubben girondinerne. Navnet kommer av Gironde – området, der Bordeaux ligger.

  • Castres: Bønder nekter å betale kornskatt

    I august 1789 gjør bønder og arbeidere i Castres opprør mot skatten på korn – en skatt som tilfaller lokale godseiere.

  • Marseille: Frivillige synger nasjonalsang

    Arbeidere og borgere i Marseille støtter begeistret revolusjonen. Blant annet drar 500 frivillige i 1792 til Paris for å forsvare den nye regjeringen. Med seg har de kamp­sangen Marseillaisen, som blir Frankrikes nasjonalsang.

  • Lyon: Arbeidere gjør opprør

    I juni 1789 gjør Lyons arbeidere opprør mot de harde skattene. Mange håper at stenderforsamlingen vil oppheve blant annet adelens skattefritak.

  • Murbach: Slott brennes ned

    Sommeren 1789 blir klostre i Alsace plyndret og brent sammen med de lokale adelige og rikmenns villaer og slott.

  • Thionville: Offiserer blir fordrevet

    Som i mange andre byer i området blir offiserer i juli 1789 fordrevet fra garnisonen i Thionville. Deretter blir den plyndret for våpen.

  • Lille: Byråkratiet bryter sammen

    Den kommunale administrasjonen i Lille faller fra hverandre, da borgere kaster de kongelige embetsmennene på gaten.

Hvorfor ble folk henrettet i giljotinen?

Før 1789 var det adelens privilegium å bli henrettet ved halshogging, men det ville doktor Guillotin

ha en slutt på. Legen lanserte ideen til en innretning som ville avlive alle på samme effektive måte, uansett stand. Dødsmaskinen skulle også være rask, og så human som en slik kan være.

Maskinen min kapper hodet av dere så fort at dere ikke engang kommer til å merke det», lovet doktor Guillotin da han i 1791 la frem ideen sin for Frankrikes lovgivende forsamling, som tok begeistret imot.

Doktoren var ingen varm fortaler for dødsstraff, men han anerkjente at henrettelser kunne avskrekke kriminelle og antirevolusjonære fra å begå ulovligheter. 

Den nye oppfinnelsen ble flittig brukt, og da frykten for indre fiender var på sitt verste mellom 1793 og 1794, reiste mobile domstoler på kryss og tvers i Frankrike for å dømme og henrette mistenkte fiender av revolusjonen. 

Med på slepet hadde de en transportabel giljotin.

Klikk på tegningen og se hvordan giljotinen fungerte

Hvordan klarte Frankrike seg i revolusjonskrigene?

I 1792 brøt det ut krig mellom Frankrike og koalisjonen Østerrike– Preussen, som følte seg truet av revolusjonen. Flere land gikk inn i krigen, og i årene som fulgte bølget den frem og tilbake. Etter en kort fred i 1797 brøt det ut nok en krig, og Frankrike erobret store områder.

Hvorfor ble det innført en ny kalender?

I 1793 fikk Frankrike en ny republikansk kalender der alle katolske helgendager var slettet. Det samme var søndagen, da franskmenn flest gikk til messe.

Hvordan sluttet Den franske revolusjon?

I juli 1794 satte thermidorianerne en stopper for Robespierres blodige skrekkvelde. 

Gruppen opprettet en ny regjering, kjent som Direktoriet, som fikk Paul Barras som eneveldig hersker. 

De hadde stor støtte i begynnelsen, men Direktoriet klarte ikke å senke prisen på brød og bøte på den omfattende hungersnøden.

Misnøyen vokste til raseri i takt med at korrupsjonen økte. Rikmenn kunne tjene gode penger på å bestikke politikere og embetsmenn og få monopol på salg av matvarer.

I november 1799 veltet en gruppe politikere den upopulære regjeringen med hjelp fra general Napoleon Bonaparte og hans soldater. Frankrike fikk et såkalt konsulat bestående av tre konsuler med Napoleon som førstekonsul.

Gjennom reformer fikk han orden på skattesystemet, og snart var statskassen fylt opp igjen. 

Over hele landet ble det opprettet gymnaser («Lycée») for alle gutter, uansett stand, og prisen på mat ble stabilisert gjennom import av blant annet korn fra det fruktbare Nord-Italia. 

Franskmennene var takknemlige for de nye, fredeligere tidene og la ved en folkeavstemning nesten uinnskrenket makt i hendene på den tidligere generalen.

I 1804 kronet Napoleon Bonaparte seg selv som Frankrikes keiser.

© Bridgeman

Hva fikk folket ut av opprøret?

I august 1789 vedtok Nasjonalforsamlingen nye rettigheter til alle franske innbyggere.

  1. Alle er født frie og like.
  2. Alle har rett til å leve i frihet uten undertrykkelse.
  3. Den absolutte makten ligger hos folket.
  4. Alle har rett til å velge sin religion selv.
  5. Ytringsfrihet til alle i tekst og tale.
  6. Beskatning skal skje etter inntekt og formue, der de rike betaler mest.
  7. Eiendomsretten er ukrenkelig.
  8. En tiltalt er uskyldig til det motsatte er bevist.
  9. Stemmerett for menn.

Kanskje du er interessert i