Fotografen Ronald Haeberle tok dette bildet av soldater på vei mot My Lai.

Hva var My Lai-massakren?

Hvor stor betydning fikk den amerikanske massakren i My Lai for krigen i Vietnam?

Kvinner og barn blant ofrene i My Lai

Amerikanernes drap på 350-500 sivile i 1968 var bare én av mange krigsfor­brytelser under Vietnamkrigen. Men en serie avslørende fotografier gjorde massakren kjent i USA og bidro til å øke motstanden mot krigen.

Et hundretall amerikanske soldater rykket inn i landsbyen My Lai 16. mars 1968. Innbyggerne hadde på forhånd fått ordre om å forlate stedet. De som ble værende, måtte derfor etter hærens logikk være medlemmer av den kommunistiske opprørsbevegelsen FNL, også kalt Viet Cong av amerikanerne. Soldatene samlet alle de fant midt i landsbyen, hovedsakelig kvinner, barn og gamle. Øyenvitner beskrev siden hvordan noen av amerikanerne plutselig åpnet ild, før resten av styrken fulgte etter.

Krigsfotograf dokumenterte massakren

I rapporten om massakren ble det hevdet at 128 FNL-opprørere og 22 sivile ble drept under angrepet. Men ryktene begynte snart å svirre – først blant soldatene i Vietnam og siden i USA.

En amerikansk sersjant hevder i 1970 at overgrep som i My Lai fant sted hver måned i 1968-1969. Men akkurat denne massakren kunne dokumenteres fordi en militærfotograf hadde tatt bilder av likhaugene. De ble brukt i kampanjer mot krigen hjemme i USA.

Hæren forsøkte å dysse ned saken

Amerikanske generaler måtte tvinges til innrømmelse.

Soldatene går amok

16. mars 1968
100 mann angriper My Lai og dreper mellom 350 og 500 innbyggere.

Rykter begynner å svirre

13. desember 1968
Den senere amerikanske generalen og utenriksministeren Colin Powell foretar en overfladisk undersøkelse. Konklusjonen hans er at ingen massakre har funnet sted.

Vitne skriver til politikerne

Mars 1969
30 kongressmedlemmer mottar en soldats beskrivelse av massakren. De fleste velger å ignorere brevet.

historien eksploderer i pressen

12. november 1969
En journalist graver i saken og beskriver den i et nyhetstelegram.

Hæren undersøker igjen

24. november 1969
Pressestormen tvinger hæren til å foreta en ny undersøkelse. Denne gangen anerkjennes drap på 175-200 sivile, og tallet oppjusteres senere offisielt til 347.

Rettsmaskineriet starter opp

17. november 1970
26 soldater anklages for massakren eller forsøk på å skjule sannheten.

Dommen faller

29. marts 1971
29. mars 1971 En militærdomstol kjenner én mann, løytnant William Calley, skyldig.

Én syndebukk ble sendt i fengsel

Løytnant Wiliam Calley forsto ikke saken mot ham. Han hadde bare gjort sin plikt:

"Jeg fikk ordre om å rykke inn og utslette fienden. Det var mitt oppdrag den dagen". Han ble dømt til hardt straffarbeid på livstid. Selv motstandere av krigen fant det urimelig at løytnanten var den eneste som ble dømt, og president Nixon benådet ham etter tre år.

Kanskje du er interessert i