Charles Manson: Hippien fra helvete

Charles Manson løslates fra fengesel omtrent da hippietiden begynner i USA. Han etablerer et kjærlighetskollektiv, men har onde planer: Jentene hans blir hjernevasket og gjort høye på dop før han beordrer dem til å begå flere blodige drap.

4. januar 2017 av Torsten Weper

Charles Manson løslates fra fengsel

Los Angeles, 21. mars 1967

Charles Manson har sonet straffen på sju års fengsel for blant annet hallikvirksomhet. Fangevokteren kommer for å løslate ham.

“Gi deg da! Jeg har ikke lyst til å gå. Jeg mener det, mann,” klager fangen Charles Manson. “Kan du ikke ta meg tilbake igjen?”

17 av sine 32 år har Manson tilbrakt bak lås og slå, og med tiden har han begynt å se på fengselet som hjemmet sitt. Fangevokteren flirer av Manson, men fortsetter med det han har kommet for å gjøre. Fangen skal ha eiendelene sine utlevert og låses ut av fengselsporten. Ingen i Terminal Island-fengselet drømmer om at denne fangen de neste to årene skal stå i spissen for noen av de mest bestialske drapene i USAs historie.

Manson røsker med seg gitaren sin. I lommen har han 35 dollar. De første dagene i frihet bruker han på å kjøre buss og bare se. Verden er helt forandret på de sju årene han har vært innesperret: Nå har de unge mennene langt hår og en påfallende sjuskete klesstil.

En dag rekker en jente ham en blomst og sier “love!” Manson er paff. Noe har skjedd i samfunnet. Han aner ikke hva “flower power” går ut på, men han gleder seg til å finne det ut.

Charles Manson på syretripp

San Francisco, våren 1967

USA er i krig i Vietnam. Hjemme eksperimenterer ungdommen med hasj, LSD og fri kjærlighet. “Summer of Love” har begynt.

Begynnelsen er tøff. Manson drar nordover til San Francisco for å skaffe seg jobb som musiker i en bar. Men når han begynner på 50-tallssangene sine, rister alle på hodet. Rytmen er for treg, teksten helt feil.

Manson lærer fort. Etter et par uker i hippienes hovedstad San Francisco finner han tonen. Den nye. Han liker særlig å spille i parken ved Berkeley-universitetet. Studentene lytter gjerne til de hjemmelagde sangene hans, og de respekterer ham – “lausungen” fra barnehjemmet, som først lærte å lese som 15-åring.

Selv om han er vel ti år eldre enn dem, lever han seg raskt inn i hippienes verden, og til den hører også LSD. På sin første såkalte tripp opplever Manson Jesu korsfestelse – med seg selv i hovedrollen. Manson griper fatt i opplevelsen: Han er ham. Jesus Kristus.

En dag mens han klimprer på gitaren i Berkeley, møter han en ung bibliotekar som faller for ham. Mary Brunner tar ham med hjem til leiligheten sin. “Jeg elsker deg av hele mitt hjerte,” erklærer den 23 år gamle jenta.

“Jeg elsker deg også, men jeg tilhører deg ikke – slik du heller ikke tilhører meg,” forklarer Manson. Han har vært i fengsel lenge og har mye å ta igjen. I løpet av sommeren får han tak i en folkevognbuss.

Charles Manson-familien blir grunnlagt

På veien i USA, 1967-1968

Landet er i oppbrudd. Unge kvinner og menn flykter fra sine snerpete forstadsfamilier til eksperimenter med livet og rusen.

Mary Brunner blir Mansons første jente, sammen drar de på lange turer gjennom USA. Underveis hopper flere jenter om bord i folkevognbussen, blant annet Lynette Fromme (18), Susan Atkins og Patricia Krenwinkel (begge 19).

De har aldri møtt hverandre, men har nesten identiske opplevelser; etter foreldrenes skilsmisse har de forlatt middelklassehjemmene sine – og de hater fedrene sine. De leter etter en mening med livet, men mest av alt trenger de en far. Manson gir dem det de leter etter; oppmerksomhet, bevissthetsutvidende LSD-tripper og sex.

Folkevognbussen blir snart for liten for “The Manson Family”, og han skaffer en utrangert skolebuss de kan bo i. Samme hvor “familien” dukker opp, er den en bølge av glede og kjærlighet. 

Manson skriver sanger som jentene opptrer med. De drømmer om å spille inn en plate, slik at budskapet deres om kjærlighet og frihet kan nå ut i verden. Under en rekke LSD-tripper opplever jentene Manson som Jesus Kristus.

Manson-familien møter Beach Boys

Los Angeles, våren 1968

Familien teller rundt 25 jenter, og et par menn som har kommet til. Skolebussen er blitt for liten, og de får husly hos en kjent musiker.

Charles Watson er en sympatisk ung mann på 23 år. Et par år tidligere rømte han fra det småborgerlige Texas for å få et nytt, spennende liv i Los Angeles. Men det gikk ikke slik han hadde drømt om, og nå overlever han ved å være narkolanger. Det eneste Charles Watson eier er en Dodge varebil fra 1935.

En kveld plukker han opp en haiker på Sunset Boulevard, på vei mot Malibu. Fyren forteller at han heter Dennis Wilson, og at han egentlig ikke trenger å haike; han eier en Ferrari og en Rolls-Royce, men bilene er kjørt til vrak av en gjeng hippier han har boende hos seg. 

Dennis Wilson er trommeslager i Beach Boys. Watson kjenner surfersangene deres, og blir ekstatisk da musikeren inviterer ham hjem på kaffe.

Hippiene Dennis Wilson snakker om, er Manson-familien. Wilson var blitt interessert i raringen med alle jentene og lot dem flytte inn i godset på Sunset Boulevard. Wilson har lovet å få fart på Mansons musikkarriere, til gjengjeld kan Wilson slå seg løs med jentene.

Da Charles Watson kommer inn i Wilsons hjem, sitter Manson på gulvet og synger: “Vakre, vakre jente. Slutt å eksistere”. Jentene er koret hans: “Slutt å eksistere, kom og si at du elsker meg,” synger de. Charles Watson er fascinert, og blir en del av familien – fra nå av heter han bare “Tex”.

Samtidig er Dennis Wilson i ferd med å bli grundig lei hele oppstyret. Han regner ut at familien har kostet ham 100 000 dollar på noen få uker – ikke minst til behandling av hans egne og jentenes kjønnssykdommer. Wilson får manageren sin til å kaste Manson på dør.

Charles Manson starter "avprogrammeringen"

Spahn Ranch, mai 1968

En av Manson-jentene finner et sted der de alle kan bo. Familiens boligproblem er løst.

En halvtimes kjøretur øst for Los Angeles ligger George Spahns ranch. For mange år siden ble bygningene brukt som kulisse i cowboyfilmer. I dag står ranchen til forfalls.

Spahn Ranch fungerte som kulisse for blant annet cowboyserien “Bonanza”. I mai 1968 flyttet Manson inn med sin “familie”.

Manson overtaler den 79 år gamle, blinde Spahn til å la familien flytte inn. Jentene kan rydde opp og gjøre nytte for seg, lover Manson. Spahn gir ikke to sure sild for de utfrikete unge, men da Lynette Fromme tilbyr seg å være elskerinnen hans, får pipen en annen lyd. 

Nå begynner en eventyrlig tid for familien. Dagene går med sang og rollespill i filmkulissene. Den ene dagen leker de indianere, den neste kule storbytyper.

En dag blåser Manson på en tilsynelatende livløs fugl, som våkner til live, og fra da av er de sikre på at Manson virkelig er Jesus Kristus. Penger har de ikke. For å overleve plyndrer de supermarkedenes søppelkonteinere med kasserte matvarer. 

Når de samles til kvelds, setter Manson seg høyt hevet over disiplene sine og prediker om å drepe personligheten sin, og bli som ham.

“Tid eksisterer ikke. Det fantes ikke noen tid før mennesket oppfant den,” filosoferer han. Derfor har familien verken klokker eller kalendere. Dagene flyter sammen. Nettene fordriver de med marihuana, LSD og sexorgier.

Når de tar LSD sammen, sørger Manson for at hans dose er mye mindre enn deres. Slik kan han styre de psykedeliske opplevelsene deres. Disiplene skal slippe fri fra foreldrenes konvensjoner – Manson kaller det “avprogrammering”. Verktøyet hans er timelange enetaler, sosial isolasjon, rus og grenseoverskridende sex – der voldtekt er en av de milde formene.

Drømmen er stadig å lage en plate, men selv om familien arbeider hardt med musikken får Manson aldri mer enn lunkne løfter, blant annet fra Dennis Wilson og produsenten Terry Melcher, som bor i 10050 Cielo Drive.

Charles Manson forandrer karakter

Spahn Ranch, vinter 68-69

Han har innyndet seg hos dem og lånt dem jentene sine, men musikkprodusentene har ennå ikke gitt Manson platekontrakt.

Langsomt endrer Manson karakter. Han blir oppfarende og voldelig. Og han holder lange foredrag om en kommende rasekrig, der blackie (de svarte) vil gjøre opprør mot whitey – de hvites overherredømme.

I starten vil små grupper av svarte begå bestialske drap i de hvites bydeler i Los Angeles, og etterlate grusomme slagord malt med ofrenes blod. Spår han. Så får de hvite masseparanoia og slakter løs i de svartes gettoer. Rasekrigen – som Manson kaller “Helter Skelter” – kommer til å ende med den hvite rases utslettelse.

Bare familien kommer til å overleve, fordi den går i dekning i tide. Når rasekrigens svarte seierherrer innser at rasen deres mangler evnene til å regjere verden, vil Manson-familien stå parat og overta verden. Helter Skelter vil begynne om få uker, forutser Manson.

Disiplene stiller ingen spørsmål. De er overbevist om at spådommen er riktig. Altså samler de store lagre av bensin og matvarer, betalt med stjålne kredittkort. De stjeler også flere titall biler som de bygger om slik at familien kan kjøre rundt i den uveisomme Death Valley, som Manson har sagt skjuler “The Bottomless Pit”, et underjordisk paradis.

Spahn Ranch, juni 1969

Manson er under press, for rasekrigen Helter Skelter uteblir. Disiplene blir rådville, flere ønsker å hoppe av.

“Hvis ikke de svarte snart tar affære, kan det hende at vi må vise dem hvordan man gjør det,” sier Manson til sin trofaste væpner Tex.

Charles Manson planlegger Helter Skelter

Cielo Drive, 8. august 1969

Plateprodusenten Terry Melcher har flyttet fra villaen i Cielo Drive, nå bor filmregissøren Roman Polanski og hans vakre kone der.

Villaen i 10050 Cielo Drive. Her flyttet filmregissøren Roman Polanski inn med sin gravide kone Sharon i februar 1969.

Sharon Tate er 26 år. Hun drømmer om å slå gjennom som skuespiller, men foreløpig har det bare blitt til noen små filmroller. Til gjengjeld har hun giftet seg med en av tidens mest suksessrike filmskapere, Roman Polanski – mannen bak grøsseren “Rosemarys Baby”.

Sharon er gravid i 8. måned, og for å få tiden til å gå til Roman kommer tilbake fra filmarbeid i London, har hun invitert gjester: Romans venn Wojtek Frykowski (32) og hans veninne Abigail Folger (26), som er arving til et kaffeimperium, men er mer opptatt av humanitært arbeid, og frisøren Jay Sebring (32), som er ulykkelig forelsket i Sharon og alltid prøver å være i nærheten av henne.

Spahn Ranch, 8. august 69

Det er tid for Helter Skelter, mener Manson. Målet er 10050 Cielo Drive, Melchers villa. At han har flyttet for lengst betyr ingenting, bare ofrene tilhører den hvite overklassen.

Mørket har falt på da Charles Manson oppsøker Tex. Han snakker langsomt, som om han leter etter ordene: “Det er en tjeneste jeg vil be deg gjøre for meg i natt...” Tex svarer at Manson kan be ham om hva som helst.

“Jeg vil at du skal kjøre til huset som Terry Melcher en gang bodde i. Ta med et par av jentene... og utslett alle i huset, så grusomt dere kan,” sier Manson, og instruerer videre: De skal iføre seg svarte klær, klippe telefonledningene, drepe alle, henge dem, skjære ut øynene på dem, oversmøre huset med blodige slagord – “pigs”, “rise” og “Helter Skelter”.

“Jeg klarer ikke å huske alt,” klager Tex.

“Jentene vet hva de skal skrive.” Susan Atkins, Patricia Krenwinkel og Tex tar bilen. 20 år gamle Linda Kasabian skal også være med. Hun er ny i familien – og ikke fullt så pålitelig som de andre – men hun er den eneste som har gyldig førerkort. De kjører ut i natten. Målet er Cielo Drive, Bel Air.

Mordene på Cielo Drive

Cielo Drive, 9. august 1969

Sharon Tates gjester går tidlig til ro. På soverommet snakker Sharon med Jay Sebring.

Tex stopper bilen noen meter fra porten som fører inn til 10050 Cielo Drive. Han klatrer opp til telefonstolpen og kutter ledningene. Så åler alle fire seg opp en skråning og inn i villaens hage. I samme øyeblikk hører de en bil som kjører nedover innkjørselen.

“Vent her,” hvisker Tex til jentene. Han hopper frem foran bilen og trekker pistolen. Bak rattet sitter 18-åringen Steve Parent. Han har nettopp besøkt kompisen William Garretson, som bor i et anneks på eiendommen.

“Please... Spar meg. Jeg sladrer ikke,” klynker Steve Parent. Tex skyter ham fire ganger.

De fire Manson-disiplene lytter vaktsomt. Det virker ikke som om noen har hørt skuddene. Så er de oppe ved huset. Tex åpner et vindu og kryper inn. Stuen er stille. Han slipper Susan og Patricia inn hoveddøren, mens Linda blir ved porten for å holde vakt. På sofaen finner de den sovende Wojtek Frykowski – Polanskis venn. “Hva er klokken? Hvem er dere? Hva vil dere?” spør Frykowski fortumlet.

“Jeg er djevelen, og jeg er her for å gjøre djevelens arbeid. Gi meg pengene dine,” svarer Tex og sparker ham i hodet med et karatespark. “Ett ord til, så dør du!”

De binder Frykowskis hender med et håndkle, så gjennomsøker Susan og Patricia huset. De finner tre andre personer, som blir samlet i stuen: millionarvingen Abigail Folger, frisøren Jay Sebring og skuespilleren Sharon Tate.

Jay Sebring forsøker å protestere. “Ett ord til, så dør du!” snerrer Tex igjen.

“Han mener det,” advarer Frykowski.

Tex begynner å legge et tau rundt halsen på Sharon Tate, men da blander Jay Sebring seg inn på nytt: “Vær forsiktig! Kan dere ikke se at hun er gravid?”

“Jeg har sagt det: Ett ord til, så dør du,” roper Tex, og skyter ham i brystet. Sebring synker sammen, Sharon Tate skriker hysterisk.

“Hva holder dere på med!?”

“Dere skal dø,” svarer Tex.

Imens har Frykowski kommet seg løs fra håndkleet. “Drep ham,” roper Tex til Susan, men Frykowski rekker å kaste seg over henne bakfra. Susan kjører kniven bakover og treffer ham i beinet og i lungen. Tex vil skyte, men må gi opp for ikke å treffe Susan. I stedet begynner han å slå Frykowski i hodet med pistolskjeftet. Frykowski kjemper seg bort til hoveddøren og kommer seg ut i hagen:

“Hjelp meg! Å Gud! Hjelp meg!” roper han ut i natten. Ingen hører ham. Tex er over ham, hogger kniven i ham igjen og igjen. Så tar Tex pistolen og skyter to ganger.

“Det er en som flykter,” roper Susan inne fra huset. Tex ser Abigail Folger løpe over plenen i den blodige nattkjolen. Patricia spenner bein for henne, Abigail snubler. Men hun er sterkere enn
Patricia, og igjen må Tex komme springende til.

“Jeg gir opp. Gjør hva du vil,” gråter Abigail Folger. Tex skjærer over halsen hennes og knuser hodeskallen med pistolskjeftet.

Inne i villaen ber Sharon Tate for livet. Susan viser ingen medfølelse: “Hør her, ditt ludder! Jeg blåser i om du skal ha barn. Du skal dø!”

“Drep henne!” roper Tex, men verken Susan eller Patricia klarer det. Tex må gjøre det selv, men så begynner jentene også å kjøre kniven i henne.

“Det føltes godt,” sier Susan Atkins.

Og så er endelig alt stille. De tar håndkleet som Wojtek Frykowski var bundet med og går i gang med å male Mansons slagord som skal vise at dette er radikale, svarte rasisters verk. På hoveddøren skriver disiplene “PIG”. Svin.

Flere timer etter er de hjemme på Spahn Ranch, der Manson venter. Han ser en etter en dypt inn i øynene:

“Angrer du?” Alle svarer nei.

“Ok,” sier Manson fornøyd, “legg dere til å sove, og ikke si noe som helst til noen!”

Manson-drapene fortsetter

Cielo Drive, 9. august 1969

Roman Polanskis husholderske stiller på jobb kl. 08.30 og finner likene.

Ingen av betjentene fra LAPD har sett noe lignende. Huset er en slagmark. De fem ofrene er drept med flere skudd og i alt 102 knivstikk.

Spahn Ranch, 9. august 1969

Mediene forteller om den sjokkerende forbrytelsen på Cielo Drive. Tex og Susan morer seg høylytt over nyhetsinnslagene.

Om kvelden sender Manson ut et nytt team. For at alt skal gå rett for seg, blir han med selv. Han virker ubesluttsom. De kjører rundt i timevis, før han stopper bilen foran villaen i 3301 Waverly Drive. Det står “Leno og Rosemary LaBianca” på døren, Manson kjenner dem ikke.

“Slapp av. Sitt ned, og slapp av,” sier Manson da han bryter seg inn til det middealdrende ekteparet. Han forklarer at han bare er ute etter penger, og bakbinder dem. Så går han tilbake til bilen, instruerer teamet sitt, Tex, Leslie van Houten og Patricia Krenwinkel, og kjører vekk i bilen. Inne i stuen påfører Tex Leno LaBianca fire knivstikk, mens jentene tar seg av Rosemary LaBianca inne på soverommet. 41 knivstikk.

Før morderne stikker av, kjører Patricia Krenwinkel en steikegaffel i magen på Leno LaBianca – og de husker å male de blodige slagordene som skal kaste mistanken på de svarte:
“DEATH TO PIGS” og “HEALTER SKELTER”.

Morderne haiker hjem til Spahn Ranch.

Charles Manson-familien pågripes for svindel

Los Angeles, august 1969

Etter drapene er byen lammet av frykt. Vaktselskaper og våpenhandlere får et enormt oppsving. Det er utsolgt for vakthunder.

Los Angeles har to politikorps, LAPD og LASO, som misunnelig motarbeider hverandre. Ved en tilfeldighet har LAPD fått Tate-mordene, mens LaBianca-mordene etterforskes av LASO. Derfor er det ikke overraskende at de to korpsene ikke ser noen likheter mellom de to forbrytelsene. Politifolkene etterforsker i hver sin retning. Narkobander, satanistgrupper og hippiekollektiver blir endevendt.

Sharon Tates far har ikke tålmodighet til å vente på politiets resultater. Han lar skjegget gro og begynner å infiltrere hippiemiljøet for å finne datterens mordere. Samtidig mener den sørgende enkemannen Roman Polanski at han gjenkjenner håndskriften i ordet “PIG”, som ble malt med Sharons blod på inngangsdøren. Derfor innleder han en privat etterforskning blant sine bekjente.

Ukene går, alle spor er blindspor. Samtidig kommer Manson-familien i politiets søkelys av helt andre årsaker – svindel med kredittkort og biltyverier i stor stil. Disiplene har innledet et regulært ranstokt mot forretninger og bensinstasjoner i Los Angeles og tettstedene rundt Death Valley. De blir arrestert under store politiaksjoner mot familiens tilholdssteder.

Susan Atkins røper drapene

Los Angeles, 6. november 1969

Disippelen Susan Atkins er varetektsfengslet, mistenkt for drapet på en narkohandler.

Susan er ikke som de andre fangene i kvinnefengselet Dormitory 8000; hun fniser, synger og danser dagen lang. “Gale Susie” kaller de henne. En annen fange, Virginia Graham, synes synd på henne, og de kommer i snakk.

“Det er en sak akkurat nå. Politiet er helt på villspor. De aner ingenting,” ivrer Susan.
“Hva snakker du om?” spør Virginia.
“Saken fra Benedict Canyon”.
“Du mener da vel ikke Sharon Tate?”
“Jo!” Susan kan ikke holde på hemmeligheten lenger: “Vet du hvem som gjorde det?”
“Nei,” svarer Virginia.
“Vel, du ser på henne nå!”

I løpet av de neste døgnene forteller Susan stolt om familien, rus, Helter Skelter og drap. Virginia suger alt til seg mens hun vurderer om hun skal gå til politiet. Det er imot fangenes æreskodeks å sladre om en medfange, men da Susan nevner en liste over Hollywood-stjerner som Manson også vil drepe, bestemmer Virginia seg for å fortelle det hun vet.

Rettssaken mot Charles Manson begynner

Los Angeles, 24. juli 1970

I 9. etasje i Justice Hall kan rettssaken mot Charles Manson og hans disipler Susan Atkins, Leslie Van Houten og Patricia Krenwinkel endelig begynne.

Selv om de hadde en dødsdom i vente, møtte de tre tiltalte Manson-jentene opp i retten i lårkorte kjoler og med utslått hår. På vei til rettssalen i Los Angeles sang de Charles Mansons sanger.

Statsadvokat Vincent Bugliosi vet at det er de skyldige som sitter på tiltalebenken, men han er likevel bekymret, for bevisrekken er svak: Det er få tekniske bevis, og motivet for drapene er komplett ubegripelig for en jury – Manson ga ordre om rasekrig i Los Angeles! 

Dessuten var ikke bakmannen Manson til stede da drapene ble begått. Men Bugliosis oppgave er både å bevise at Manson hadde total kontroll over sine disipler – og at disiplene drepte av egen, fri vilje. Alle må dømmes.

Rettsmøtene står stadig i fare for å ende som en farse. Jentene synger eller fniser. Hver dag er de iført nye, lårkorte kjoler som disiplene på Spahn Ranch har sydd til dem. Manson smiler infamt mens han venter på ragnarok.

Han beordrer Susan Atkins til å trekke tilståelsen. Heldigvis har en annen Manson-disippel bestemt seg for å snakke. Linda Kasabian, som holdt vakt ved Polanskis hus drapsnatten, blir tilbudt straffefrihet hvis hun vitner.

Til det siste satser Manson på at jentene vil få skylden for mordene, slik at han selv går fri.

Los Angeles, 29. mars 1971

Etter den lengste rettssaken i USAs historie er juryen klar til å avsi sin dom: De fire tiltalte dømmes til døden i gasskammeret.

Allerede før opplesningen av dommen har Manson protestert mot juryens rett til å dømme ham. Dommeren får ham fjernet fra rettssalen. Etter domsavsigelsen spretter Patricia Krenwinkel opp: “Dere har akkurat dømt dere selv!”

Susan Atkins legger til: “Dere burde heller låse dørene og passe på barna deres!” Leslie Van Houten slutter av: “Dere blinde, dumme mennesker. Barna deres kommer til å reise seg mot dere!” Alle tre blir fjernet fra retten.

Ute på gaten foran rettsbygningen har flere av Mansons disipler samlet seg. Da dødsdommene blir kjent, roper de mot tv-kameraene:
“Døden? Neste gang er det deres tur!”

Senere på året får Charles “Tex” Watson den samme dommen. Etter drapene flyktet han hjem til Texas, og utleveringen til kaliforniske myndigheter trakk ut.

Fra dødsstraff til livsvarig fengsel

California, 1972

Høyesterett i California avskaffer dødsstraffen. Manson og statens øvrige dødsdømte får omgjort straffen til livsvarig fengsel.

“Fengselet er det eneste hjemmet jeg noensinne har hatt,” sier Manson. Nå er han tilbake der han startet.

Charles Manson-familien gikk i oppløsning

Da Manson ble fengslet, forsøkte disippelen Lynette Fromme å holde familien sammen. Men Manson-filosofiens magnetiske innflytelse på disiplene ebbet ut i løpet av få år. En etter en falt de fra, uten at Lynette kunne gjøre noe med det.

I 1975 bestemte hun seg for å bringe familien tilbake til avisoverskriftene ved hjelp av et attentat mot president Gerald Ford. Under presidentens besøk i Sacramento 5. september sto hun plutselig foran ham med en Colt i hånden.

Livvaktene avvæpnet henne, og iført håndjern forklarte hun journalistene at attentatet var ment som en protest mot fellingen av Californias redwoodtrær. Familien hadde gått over til miljøsaken.

De verste seriemorderne gjennom tidene – les vår store temaartikkel

Kanskje du er interessert i