Massakren i München

En terrorist fra Svart september ved det okkuperte huset i den olympiske landsbyen.

© Bridgeman

München-massakren gjorde OL til et mareritt

Åtte palestinske terrorister og en amatøraktig innsats fra tyske myndigheter forvandler Vest-Tysklands olympiske gjenreising til et mareritt. Bare 27 år etter nazistenes holocaust blir det igjen drept jøder på tysk jord.

19. august 2016 av Af Thomas Hebsgaard

5. september 1972, kl. 04.00 

Den olympiske landsbyen i München 

En liten gruppe menn samles ved muren ­rundt den olympiske landsbyen.

Åtte unge menn i røde treningsdrakter går mot en gruppe berusede amerikanske idrettsutøvere i ferd med å klatre over muren til deltakerlandsbyen. OL i München har pågått i ti dager, og amerikanerne er ikke de første til å snike seg hjem fra en bytur ved å klatre over muren akkurat her ved den ­nattestengte og ubevoktede port 25A.

De to gruppene kommer i snakk, og 19 år gamle Jamal Al-Gashey – oppvokst i Shatila-flyktningleiren i Beirut og tent av et brennende håp om et fritt Palestina – hjelper en av amerikanerne opp på muren. Amerikaneren snur og trekker Al-Gashey med over. Småpludrende slentrer de to gruppene inn i den sovende olympiske landsbyen, før de sier god natt og skilles uten videre spørsmål.

Al-Gashey og de sju kameratene hans setter kursen mot Conollystrasse 31 – bygningen i midten av OL-landsbyen. Her er den israelske delegasjonen innkvartert. I mennenes sports-bager ligger maskinpistoler og granater skjult under et lag med klær. Gruppen er topptrente palestinske terrorister fra Svart september.

04.30 Conollystrasse 31, leilighet 1

Sju israelske OL-deltakere sover tungt. Bare én av dem våkner da en kopiert nøkkel får låsen i ­hoveddøren til å lage lyd.

Søvndrukken reiser Yossef Gutfreund seg fra sengen sin for å sjekke den merkelige lyden. Bar­føtt og i undertøy går den 195 centimeter høye og 133 kilo tunge brytedommeren ut i entreen. Der ser Gutfreund hoved­døren åpne seg på gløtt. Han får øye på de ­bevæpnede mennene utenfor døren.

«I DEKNING, GUTTER!»

Gutfreund roper til vennene sine og kaster den formidable kroppen sin mot døren for å presse den igjen. Vektløftingstreneren Tuvia Sokolovsky spretter opp av sengen og ut i entreen. Han forstår at de må flykte. Mens de tre bevæpnede mennene desperat forsøker å flytte kjempen Gutfreund, brøler Sokolovsky for å advare resten av israelerne og løper så tilbake på rommet sitt der han febrilsk prøver å åpne vinduet. Han knuser rammen i ren panikk, og i pyjamas og bare tær hopper han ned på bakken akkurat idet terroristene får opp hoveddøren. Kulene hviner rundt ørene på Sokolovsky mens han løper i sikkerhet.

De bevæpnede mennene i leiligheten tvinger Gutfreund ned på gulvet, og den sterke kjempen kan ikke annet enn å se på mens Svart september-gruppen samler resten av israelerne og bakbinder dem. Brytetrener Moshe Weinberg rekker å gå til motangrep med en fruktkniv, men terroristene stanser ham med et skudd. Prosjektilet trenger inn det ene kinnet og etterlater et gapende kjøttsår på vei ut av det andre.

04.30 Conollystrasse 31, leilighet 3

Tre av terroristene bevokter gislene. Fem andre trekker den sårede Moshe Weinberg mot leilighet 3. De trenger flere gisler.

Stemmene utenfor soveromsdøren får landslagsbryteren Gad Tsabari til å stusse. Lyden av skudd har vekket ham, men han snudde seg i sengen i den tro at han drømte. Mer nysgjerrig enn redd står han opp av sengen, forsiktig for ikke å vekke romkameraten.

Utenfor døren møtes Tsabari av en terrorist i gul genser. Han har rettet en maskinpistol mot bryterne Eliezer Halfin og Mark Slavin. Øyeblikkelig beordrer den bevæpnede mannen de tre israelerne inn på én rekke. Flere av utøverne i leiligheten stikker nå hodene frem og lurer på hva som skjer. Med rop blir de kommandert ned trappen, der vektløfterne Yossef Romano og Zeev Friedman allerede holdes i sjakk av en bevæpnet mann. Ved siden av holder Moshe Weinberg en klut mot sitt blodige kinn.

«La oss hoppe på dem», sier David Berger, «Vi har ingenting å tape!» Men terroristene er forberedt. En av dem forstår hebraisk og presser straks våpenet inn i magen på Tsabari.

Med hendene bak nakken blir de israelske gislene ført over til leilighet 1. Akkurat idet følget når inn i foajeen, tar Tsabari sjansen. Han skubber en av terroristene til side og flyr ned trappen til parkeringskjelleren. Terroristene skyter etter ham på veien, men betongsøylene i kjelleren redder bryteren der han spurter i sikksakk mot friheten.

I samme øyeblikk som Tsabari stikker av, går den sårede Moshe Weinberg igjen til angrep: Han kaster seg over 19 år gamle Mohammed Safady og gir ham et slag i ansiktet. Den unge palestinerens kjeve revner og han blir et par tenner fattigere. En av de andre terroristene sender straks en byge av kuler inn i brystet på Weinberg. Han er død før han treffer gulvet.

LES MER: Nynazister hjalp München-terrorister 

05.00 Hjemme hos politisjefen  

Telefonen vekker Münchens politisjef, ­Manfred Schreiber.

Manfred Schreiber er kjent for alltid å få fatt i den han jakter på. Ni år tidligere ble han Vest-Tysklands yngste politisjef etter å ha løst en rekke vanskelige saker.

Schreiber blir satt inn i situasjonen i OL-landsbyen og beordrer straks avsperring av området rundt huset der israelerne holder til. Så ringer han til Bayerns innenriksminister, Bruno Merk, før han med blinklys og sirene drønner gjennom Münchens stille gater mot åstedet.

05.10 Conollystrasse 31

En politimann nærmer seg oppgangen. 

Med armene over hodet nærmer en tysk politimann seg forsiktig Conollystrasse 31. Akkurat idet han ser opp på den tre etasjer høye bygningen, åpnes et vindu, og to papirark kastes ut. 


Politimannen plukker dem opp og skynder seg bort med terroristenes krav: 234 palestinske fanger skal løslates fra israelske fengsler, pluss to fra tyske – nemlig Andreas Baader og Ulrike Meinhof, lederne av den vesttyske terrorgruppen Rote Armee Fraktion, som samarbeider med palestinske terrorgrupper. Fristen er kl. 09.00. Når fristen er ute, vil ett gissel bli henrettet hver time frem til kravene blir oppfylt.

Et kvarter senere står en ny politimann foran hoveddøren til Conollystrasse 31. Ut trer en skikkelse ikledd lys safaridrakt og hatt. Han har mørke solbriller og ansiktet innsmurt med sko-sverte. Mannen kaller seg «Issa», og over skulderen gir han signal til folkene sine i leiligheten. De sleper Moshe Weinbergs lik ut på gaten og kaster det foran politiet. Den ene siden av Weinbergs ansikt mangler, og terroristenes kuler har revet opp brystkassen hans.

07.15 Den olympiske landsbyen

Mens de første rapportene om terrorangrepet kringkastes på radio og tv verden over, samles tyske myndigheter til krisemøte.

I kjelleren under administrasjonsbygningen holder en gruppe menn møte. Foruten politisjefen Manfred Schreiber deltar blant andre borgermesteren for OL-landsbyen Walter Tröger og den vesttyske innenriksministeren Hans-Dietrich Genscher, som er fløyet inn fra Bonn.

Selv om innenriksministeren er den høyest rangerte personen i lokalet, er det på grunn av Vest-Tysklands føderale forfatning ikke han som bestemmer, men bayerske myndigheter. Derfor beslutter gruppen å nedsette en krisekomité under Bayerns innenriksminister Bruno Merk.

Like etter kommer beskjeden fra Tel Aviv: Israelerne nekter å forhandle. Statsminister Golda Meir lar seg ikke presse ut av terrorister.

08.45 Conollystrasse 31

Tyskerne vet at de trenger mer tid, og sender forhandlere til Conollystrasse.

Om et kvarter er terroristenes frist ute. Politisjef Schreiber nærmer seg bygningen sammen med OL-landsbyens borgermester Tröger og det egyptiske medlemmet av Den internasjonale olympiske komité, A.D. Touny. 


Kanskje kan han – araber til araber – få palestinernes tillit.

En mann med ansiktet skjult av en finlandshette står på balkongen i andre etasje. Han holder en kalasjnikov rettet mot de tre mennene. Ut av hoveddøren kommer mannen i det lyse safariutstyret, Issa. I stakkato gjentar han terroristenes krav. For Schreiber høres det ut som en remse palestineren har lært utenat. Han minner om en mentalt forstyrret person, tenker politisjefen. Så trer egypteren Touny et skritt frem og forteller Issa at regjeringene i Tel Aviv og Bonn er i ferd med å behandle kravet hans. Imens farer tankene gjennom hodet på Schreiber: 

Vil han greie å overmanne Issa?

Issa får en følelse av at noe er galt. Han strekker frem hendene – i den ene ligger en håndgranat. Tommelfingeren hans sitter i splinten.
«Hvis du rører meg, sprenger jeg oss begge i luften», sier han rolig. Issa har åpenbart forventet en forsinkelse og lar seg overtale til å forlenge fristen til kl. 12.00.

09.00 Den olympiske landsbyen

Den olympiske landsbyen ­våkner mens ­panikken brer seg hos myndighetene.

I løpet av dagen utvikler OL-landsbyen seg til en scene for absurd teater. Noen av utøverne varmer opp, mens andre soler seg på gressplenene nær Conollystrasse. Tusenvis av nysgjerrige er stimlet sammen utenfor muren for å følge dramaet. 3500 mennesker overværer volleyballkampen mellom Vest-Tyskland og Japan, og tv-stasjonene kryssklipper mellom konkurransen i dressurridning og gisselsaken. Først kl. 11 avbryter OL-komiteen dagens konkurranser.

Hos myndighetene brer panikken seg. Alle forsøk på forhandling har slått feil. Verken Israels regjering eller Svart september-terroristene vil flytte seg; og Issa lar seg ikke kue når politisjef Schreiber bjeffer at Issa «ikke slipper unna i live». Det eneste tyskerne lykkes med er å overtale gisseltagerne til å utsette tidspunktet for henrettelsen av det første gisselet – først til kl. 13, så til kl. 15 og så til kl. 17. 

16.40 Conollystrasse 31  

Tyskerne forsøker å utsette terroristenes frist en gang til – men så skifter Issa taktikk. 

Issa er rasende da han går ned på gaten for å møte de tyske embetsmennene. Tyskerne har fôret ham med unnskyldninger hele dagen: Først måtte de ha mer tid til å kontakte Israel. Så kunne ikke israelerne finne fangene i fengslene. Nå har palestineren fått nok.

«Dere lurer oss ikke!» roper Issa mens han peker på tyskerne. «Dere prøver å lure oss!»

Issa, eller Luttif Afif som han egentlig heter, kom til Vest-Tyskland i 1958 for å studere til ingeniør. Han er forlovet med en tysk kvinne og snakker språket flytende. Siden han i 1966 meldte seg inn i Yassir Arafats Fatah-bevegelse, har han flere ganger vært i Midtøsten for å kjempe mot Israel. Fatah-ledere opprettet Svart september i 1971, og han ble håndplukket til å lede gisselaksjonen. I månedsvis har han forberedt den ned i minste detalj; sammen med sin nestkommanderende Yussuf Nazal har han sågar arbeidet undercover i OL-byen.

«Tyskland gjør alt det kan», sier innenriksminister Genscher. «Alle kravene vi på noen måte har kunnet imøtekomme, er imøtekommet. Vi er klar til å lytte til alle andre krav dere måtte ha». Issa tenner en sigarett og tar et langt drag mens han tenker seg om. Han har oppnådd ett av målene for aksjonen: oppmerksomhet omkring Palestinas sak.

Issa går inn i leiligheten. Da han kommer ut igjen, forteller han tyskerne at situasjonen har endret seg: Gruppen vil fly til Kairo for å løse krisen der. Issa vil ha to fly innen en time.
Tyskerne er i sjokk. 


De vet at Israel aldri vil tillate at gislene flys ut av Vest-Tyskland – og det er heller ikke noe de selv ønsker. De tyske forhandlerne tilbyr penger, fritt leide og til og med seg selv som gisler, men Issa står på sitt. Endelig går tyskerne med på å stille med et fly kl. 19 – men bare hvis de får snakke med gislene.

17.05 Conollystrasse 31

Tyskerne overtaler Issa til å slippe ­representantene deres inn i leiligheten.

Innenriksminister Hans-Dietrich Genscher går inn hoveddøren til Conollystrasse 31 og opp trappen, fulgt av Walter Tröger, borgermester for OL-landbyen. Issa har motsatt seg å slippe politifolk inn i leiligheten, og i stedet har politisjef Schreiber instruert Tröger og Genscher i å notere seg alle detaljer så presist som mulig til bruk for en eventuell frigjøringsaksjon.

To terrorister med maskinpistoler bevokter rommet med gislene og åpner døren inn til et fryktelig syn: Veggene er overstrødd med skuddhull og innsmurt i blod. Midt i rommet ligger liket av den muskuløse vektløfteren Yossef Romano i en blodpøl. Terroristene har drept ham da han i likhet med Moshe Weinberg forsøkte å gjøre motstand samme morgen. 

Stanken er avskyelig. Ved vindus­partiet sitter brytedommer Yossef Gutfreund bundet til en stol, og fordelt på to senger sitter åtte andre gisler også med hendene bundet. Alle ni ser opp på Genscher og Tröger med en forpint blanding av håp og desperasjon i øynene.

Gislene erklærer seg villige til å gå om bord i et fly til Kairo hvis deres sikkerhet kan garanteres. Så sender de maskerte terroristene Genscher og Tröger ut av leiligheten.
Opplevelsen gjør dypt inntrykk på Genscher.

«De mener det virkelig helt på alvor», forteller han sjokkert sin betrodde medarbeider. Til Schreiber forteller han og Tröger feilaktig at det bare er fem terrorister i leiligheten.

18.00 Den olympiske landsbyen

En dristig politiaksjon er i gang.

«Dukk!» Tilskuerne utenfor OL-landsbyen er anspent. I snart halvannen time har de kunnet følge med på hvordan politimannen Heinz Hohensinn og tolv av hans kolleger fra en spesial-enhet ved münchenpolitiet kryper rundt på taket av Conollystrasse 31 med maskinpistoler i hendene. 


Verken Hohensinn eller noen av hans kolleger er trent i å håndtere terrorister, og for den 30 år gamle politimannen ligner det en usedvanlig dårlig plan. Likevel har betjentene på taket løsnet lukene til ventilasjonssjaktene for å kunne ta seg ned og befri gislene. Men de har ennå ikke fått ordre om å sette i gang.


Plutselig står Issa ropende nedenfor bygningen. Han truer med å henrette to gisler hvis politifolkene ikke forsvinner. Så høres en radiobeskjed til betjentene: «Skynd dere ned igjen». På høyden utenfor muren står en gruppe kameramenn. De har filmet seansen, og inne fra leiligheten har Issa – i likhet med millioner av seere – kunnet følge politiets bevegelser på tv.

20.50 Conollystrasse 31

En desperat Genscher har overtalt Issa til å vente til kl. 21 med å få flyet sitt.

Vest-Tysklands innenriksminister Genscher har i samråd med Walter Tröger, Bayerns minister Merk og politisjef Schreiber nettopp fortalt Issa at det nå står to helikoptere klar til å fly gruppen til flybasen der et fly venter. 


Da tyskerne foreslår for Issa at de skal gå de 200 metrene til helikoptrene, insisterer han på å inspisere ruten først. Det var ikke meningen.

Veien til helikoptrene går gjennom den mørke parkeringskjelleren som bryteren Gad Tsabari flyktet via tolv timer tidligere. Mellom biler og betongsøyler gjemmer noen tyske politifolk seg, klar til å overmanne terroristene. Da Issa sammen med tyskerne går ned i kjelleren, blir Schreiber nødt til å advare folkene sine: «Ikke skyt! Det er bare en øvelse!»
Issa snur på hælen og krever å bli transportert til helikoptrene i en buss.

Sen kveld Fürstenfeldbruck flybase

Tyskerne forbereder seg på å gi ­terroristene en ubehagelig overraskelse.

Politimannen Heinz Hohensinn befinner seg igjen i sentrum av en tvilsom tysk plan. Inne i Boeing 727-maskinen som tyskerne vil stille til rådighet for terroristene, leter han etter steder å skjule seg. Sammen med 15 andre er han «valgt ut til å melde seg frivillig», som en av betjentene siden har uttrykt det.

Planen er at væpnet politi skal overmanne terroristene når de kommer inn i flyet. Politifolkene er kledd ut som Lufthansa-personale – noen mer enn andre: Flere har bare fått en Lufthansa-skjorte til politiuniformsbuksene. For Hohensinn virker det som en ren selvmordsaksjon: Flyet er fullt opptanket, terroristene bevæpnet med granater, og verken seter eller flykropp kan beskytte mot kuler. Politifolkene stemmer over hvorvidt de skal gjennomføre.


Alle er imot, og de forlater flyet. Nå er det bare fem snikskyttere igjen til å stoppe terroristene. Ingen er trent i skarpskyting, og de har verken skuddsikre vester eller walkie-­talkier. Tre står på taket av hovedbygningen på flybasen, en sitter bak en mur, og en bak en parkert lastebil.

22.03 Conollystrasse 31

Svart september-gruppen gjør seg klar til å ­forlate den olympiske byen.

Terroristene vifter nervøst med maskinpistolene, mens de dytter de israelske gislene inn i den mørkegrønne bussen, tre om gangen. Alle OL-deltakerne har bind for øynene.

Hans-Dietrich Genscher teller terroristene – en, to, tre, fire... hele dagen har tyskerne trodd at de bare var fem. Nå kan innenriks­ministeren telle åtte – mot de bare fem snikskytterne på
Fürstenfeldbruck flybase.

Fremme ved helikoptrene går Issa rolig ut av bussen med en stor lommelykt i hånden. Med lykten sjekker han grundig helikoptrene for feller. Han klatrer til og med opp på taket for å se.

Mens tv-kameraene går og blitsregnet hagler, sender Issa tre terrorister og fire gisler inn i det ene helikopteret. Idet rotorene begynner å svive, jager Issa resten inn i det andre helikopteret, og følger selv etter. Så letter helikoptrene og forsvinner mot vest med blinkende røde posisjonslys på nattehimmelen.

22.30 Fürstenfeldbruck flybase

Mens terrorister og gisler flys en omvei, ankommer tyske embetsmenn og to ­israelske etterretningsfolk med helikopter.

Den israelske etterretningssjefen Zvi Zamir tror ikke sine egne øyne da helikopterets landingsstell treffer asfalten foran den lille hovedbygningen på militærflyplassen i stummende mørke: Tyskerne har ikke engang sørget for lys slik at deres egne snikskyttere kan sikte ordentlig!

Etterretningssjefen har samme kveld fløyet inn fra Israel sammen med sikkerhetsagenten Victor Cohen, som har erfaring med å forhandle med terrorister. Hele tiden har israelerne følt seg uvelkomne, særlig blant de bayerske embetsfolkene, men Zamir har tross alt stolt på tyskernes evner. Nå begynner han å tvile.

Fra et vindusparti i hovedbygningen kan Zamir se terroristenes helikoptere lande bare hundre meter unna. Helikoptrenes fire tyske besetningsmedlemmer er lovet fritt leide, men nå holder to av terroristene dem likevel tilbake mens Issa og Yussuf Nazal går de 150 meterne for å inspisere den parkerte Boeing 727-en.

Selv om politiet har forlatt det, får Issa en umiddelbar følelse av at noe er galt med det tomme flyet. Ropende småløper han tilbake mot helikoptrene sammen med Nazal.

Så åpner tyskerne ild. Forferdet ser Zvi Zamir situasjonen virvle ut av kontroll på sekunder: De to terroristene som vokter helikoptermannskapet, faller om og helikopterpilotene legger på sprang. Issa og Nazal løper i sikksakk for å unngå kulene. Nazal blir truffet i beinet og faller, men Issa kaster seg inn i mørket under nærmeste helikopter sammen med fire andre terrorister. Zvi Zamir kan bare se lysglimtene da palestinerne begynner å pumpe kuler i alle retninger. De tyske politifolkene skyter panisk tilbake mot alt som rører seg – også direkte mot helikoptrene.

Zamir raser over tyskernes håndtering av situasjonen. Den eneste løsningen han hadde kunnet se for seg, var å storme terroristene med en formidabel politistyrke. Igjen og igjen spør han Genscher hva tyskerne har tenkt seg.

«Dette er et bayersk anliggende. Vi kan ikke gjøre noe», er svaret. Da griper Zamir selv inn. Sammen med Victor Cohen får han tak i en megafon og løper opp på taket.
«Stopp skytingen!» roper Cohen på arabisk. «Flyet står klart som de har bedt om!»
Terroristene svarer igjen med et regn av ­prosjektiler, og de israelske etterretningsfolkene må kaste seg ned for å unngå å bli truffet.

23.00 Utenfor gjerdet på flybasen

Langs militærflyplassens gjerde har journalister og skuelystne innbyggere samlet seg. 

OL-byens innbyggere har valfartet til Fürstenfeldbruck for å følge dramaet, med tepper og termoser på slep. 


Etter hvert har de blitt så mange at de har forårsaket trafikkkork, og fire pansrede personellkjøretøy som var på vei til å bistå i kampen mot terroristene, sitter helt fast.

Stemningen har vært anspent siden de første kulene suste over gjerdet og forvandlet piknik-atmosfæren til uhygge. Plutselig trer en tilskuer med en offisiell OL-lue på ut foran forsamlingen av journalister ved hovedporten. 


Av uforklarlige årsaker gir han seg til å rope: «Alt er i orden! Gislene er løslatt!» Ryktet sprer seg med rekordfart. Bayersk politi rapporterer det hjem til sine hovedkvarterer som et faktum, og kl. 23.31 sender Reuters ut et telegram der det står at «Alle israelske gisler er befridd!» Snart tror hele verden at gislene er reddet.

00.01 Fürstenfeldbruck flybase

Skytingen har pågått mer enn en time da ankomsten av de fire pansrede personell-kjøretøyene får alt til å gå fort.

Synet av de fire pansrede kjøretøyene skaper panikk blant terroristene. En av terroristene skyter plutselig på kloss hold mot fire av gislene inne i det ene helikopteret. Så hopper han frem, trekker ut splinten av en håndgranat og kaster granaten inn i helikopteret. I samme sekund hopper Issa frem fra skyggen under det andre helikopteret og åpner ild mot hovedbygningen. 


Politiskytterne på taket gjengjelder straks, men for sent: I samme øyeblikk som de to terroristene faller om på bakken, eksploderer det ene helikopteret i et inferno av ild og røyk.


Ennå en terrorist dukker frem fra mørket under det andre helikopteret. Han snur seg og skyter de siste fire israelske OL-deltagerne. De tyske embetsfolkene på flybasen blir hjelpeløse tilskuere til dødsdramaet.

En av terroristene, Khalid Jawad, prøver nå å stikke av. Fluktforsøket får en brå stopp da en av politiets snikskyttere dukker ut av mørket og skyter ham ned på få meters avstand. Det befinner seg stadig terrorister skjult under det intakte helikopteret, og skytingen opphører først rundt klokken halv ett om natten. Da kuleregnet tar slutt, løper Zvi Zamir og Victor Cohen sammen med dusinvis av desperate tyske embetsfolk ned mot helikopteret i håp om å finne overlevende. 


Men i det eksploderte helikopteret finner de bare fem forkullede lik. I det andre sitter de siste fire israelerne med bundne hender, gjennomhullet av terroristenes kuler. Også fem terrorister og en tysk politimann har falt i skuddvekslingen.

Tre terrorister har kommet seg unna, men blir pågrepet før de rekker å forlate flybasen.

TIl sammen ble elleve israelske OL-deltakere og ­trenere drept under OL i 1972. Flere satte seg til ­motverge mot terroristene.

© Polfoto/CORBIS

Ca. 03.00 Tel Aviv

Telefonen ringer hos Israels statsminister Golda Meir.
«Golda...», sier Zvi Zamir. «Jeg har dårlige nyheter. Jeg kommer rett fra flybasen ... ikke en eneste fra det israelske laget er i live».

Golda Meir skjønner ingenting. Det er jo bare noen timer siden hun skålte for gislenes løslatelse sammen med embetsfolkene sine.

«Men...de gode nyhetene, på radioen og i fjernsynet...», protesterer hun.
«Golda», avbryter Zvi Zamir. «Jeg har sett dem».

Kanskje du er interessert i