Som ung så Osama bin Laden for seg en liv som forretningsmann i fremtiden, men han endte som en av verdens mest ettersøkte terrorister.

© Wikimedia

Osama bin Laden: Fra rikmannssønn til superterrorist

Osama bin Laden ble født inn i en av Saudi-Arabias rikeste familier. Men Osama bin Laden valgte bort den behagelige tilværelsen, fant meningen med livet i et blodig korstog mot USA og endte sine dager som verdens mest jagede mann.

6. juni 2016 av Ida Buhl

10. mars 1957 kom et nytt lite medlem av bin Laden-familien til verden i byen Riyadh i Saudi-Arabia. Gutten fikk navnet Osama bin Laden og ble født inn i svært gode økonomiske kår. Den gang kunne nok ingen se for seg at Osama bin Laden 54 år senere skulle dø i et kuleregn i et beskjedent hus i Pakistan, og at nyheten om hans død skulle sende jublende folkemengder på gatene i USA.

Osama bin Ladens far Mohammed bin Laden ble født fattig i Jemen, men emigrerte til Saudi-Arabia, der han ble forretningsmann og startet et byggefirma. Faren gjorde det så bra at bin Laden-familien ble Saudi-Arabias rikeste ikke-rojale familie.

Osama bin Laden var Mohammed bin Ladens 17. av til sammen 54 barn med 22 forskjellige koner. Men Mohammed hadde aldri mer enn fire koner om gangen, og skilte seg fra de eldre konene for å gifte seg med nye. Osama bin Ladens mor led samme skjebne, og sønnen vokste derfor ikke opp sammen med sin far.

Da Osama bin Laden var 13 år gammel døde faren i en flyulykke mens han var på vei for å gifte seg med sin 23. kone. Fire år senere ble den bare 17 år gamle Osama bin Laden giftet bort til sin første av til sammen fem koner. De fødte ham mer enn tjue barn.

Unge Osama bin Laden ville bli forretningsmann

I Osama bin Ladens ungdom så det ut til at han ville gå i farens fotspor. Han ble forretningsmann og tok en universitetsgrad i økonomi og offentlig administrasjon ved universitetet i Jeddah. Men imens ble Osama bin Ladens politiske bevissthet vekket av Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i 1979.

Osama bin Laden begynte med å yte økonomiske bistand til den afghanske mujahedinens kamp mot okkupasjonsmakten, men opp gjennom 1980-tallet ble han mer og mer direkte involvert i kampen. Først med etableringen av et gjestehus som ga soldater på vei til slagmarken husly, og senere med seks treningsleirer på afghansk jord. Gjestehuset og leirene ga han fellesbetegnelsen al-Qaida, som betyr ”basen” på arabisk.

Osama bin Laden ble landsforvist

Osama var langt fra alene i å støtte kampen mot de sovjetiske troppene. Også den saudiske og den pakistanske regjeringen støttet kampene, og de islamistiske opprørsbevegelsene fikk også rundhåndet økonomisk støtte fra USA. Det bar frukter, og i 1989 trakk Sovjet seg ut av Afghanistan.

Men freden var en skuffelse for Osama bin Laden, som ikke følte at hans innsats i krigen ble anerkjent. Samtidig hyret Saudi-Arabia en halv million amerikanske soldater til å beskytte det saudiske kongehuset, som var truet på grunn av Kuwait-krigen mot Irak.

Osama bin Laden, som også hadde tilbudt å stille sine soldater til rådighet for Saudi-Arabia, så på tilstedeværelsen av amerikanske soldater på hellig arabisk jord som et forræderi og uttalte seg flere ganger mot det saudiske styret.

Uttalelsene fikk i 1991 den saudiske regjeringen til å frata Osama bin Laden pass og statsborgerskap, fryse verdiene hans og landsforvise ham. Osama bin Laden bosatte seg deretter i Sudan og fortsatte med å organisere al-Qaida derfra.

LES MER: 9/11: Terrorangrepet som endret verden

Osama bin Laden og krigen mot imperiet

I februar 1998 underskrev Osama bin Laden og en annen terroristleder en ”fatwa”, en religiøs uttalelse, om at det var muslimers hellige plikt å drepe amerikanere og deres allierte for å befri de hellige stedene i Mekka og Jerusalem fra ikke-muslimske hender.

Fem måneder senere, i august 1998, ødela en bombe i Khobar, Saudi-Arabia en amerikansk militærbygning og drepte 19 amerikanske statsborgere. Nesten samtidig mistet 224 mennesker, hovedsakelig afrikanere, livet i et bombeangrep mot amerikanske ambassader i Nairobi og Dar-es-Salaam.

Egyptisk islamsk jihad, en sentral del av al-Qaida, ble koblet til angrepet, og Osama bin Laden plassert på FBIs liste over de ti mest ettersøkte menn i verden. Sudan ba bin Laden forlate landet, og han dro til Afghanistan, der han kom under Talibans beskyttelse og fortsatte å opprette treningsleirer og utvikle nettverket sitt.

Osama bin Laden og de to tårnene

11. september 2001 ble 2996 mennesker i USA ofre for historiens hittil blodigste terrorangrep, og allerede samme dag rettet den amerikanske etterretningstjenesten CIA søkelyset mot Osama bin Laden og al-Qaida.

Osama bin Laden nektet for å ha hatt noe med angrepet å gjøre, men CIA meddelte at de hadde håndfaste bevis for at Osama bin Laden blant annet hadde gitt grønt lys til og finansiert angrepene, som ble planlagt av Khalid Sheikh Mohammed. Den samme Sheikh Mohammed skal også ha vært delaktig i et angrep på World Trade Center i 1993, der seks mennesker mistet livet.

Den amerikanske regjeringen krevde at Afghanistan utleverte Osama bin Laden, men Taliban nektet, med mindre de fikk konkrete bevis for at Osama bin Laden faktisk sto bak angrepene. USA kalte avslaget ren uthaling, og 7. oktober 2001 rykket amerikanske styrker inn i Afghanistan. Krigen fikk navnet ”Operation Enduring Freedom”.

I 2014 begynte amerikanerne å trekke seg ut av Afghanistan, men USA og NATO, som gikk inn i krigen i 2003, beholdt soldater for å skape ro i det dypt ustabile landet. Det anslås at rundt 21 000 sivile afghanere er drept i krigen, hovedsakelig av Taliban, mens krigens følgevirkninger, for eksempel matmangel og mangel på helsehjelp, har kostet opp mot 360 000 sivile afghanere livet.

Først i 2004 innrømmet Osama bin Laden i en videokunngjøring å ha vært involvert i angrepene 9/11. Flere kritiske journalister mener at Osama bin Laden innrømmet å ha forbindelse til 9/11 for å sikre seg taletid, ikke fordi han faktisk var involvert. I tidligere uttalelser roste bin Laden angrepene og lovpriste terroristene bak, men nektet for å ha vært innblandet.

Osama bin Ladens siste videouttalelse ble offentliggjort i 2010. Her avvek han fra sine sedvanlige trusler om død og ødeleggelse mot USA og kritiserte i stedet de industrialiserte landene for å unnlate å gjøre noe med klimaforandringene.

Osama bin Ladens endelikt

1. mai 2011 brøt amerikanske Navy SEALs seg inn i Osama bin Ladens skjulested i Abbottabad, Pakistan, der de skjøt og drepte ham. Ifølge den offisielle versjonen var drapet på bin Laden resultatet av mange års nidkjært etterretningsarbeid. Amerikanske spesialtropper hadde fått beskjed om å ta Osama bin Laden død eller levende, men tok ingen sjanser og skjøt den ubevæpnede Osama bin Laden og fire andre av husets 22 beboere – tre menn og én kvinne.

Kritiske røster har satt spørsmålstegn ved denne versjonen, blant andre den anerkjente gravejournalisten Seymour Hersh, som før har stått bak flere spektakulære avsløringer. Han presenterte i en artikkel i 2015 et helt annerledes hendelsesforløp, der han ved hjelp av en rekke amerikanske og pakistanske etterretningskilder argumenterer for at Osama bin Laden hadde vært i pakistanske myndigheters varetekt i årevis da han ble drept av amerikanske spesialstyrker.

Drapet på Osama bin Laden var ifølge Hersh ikke et resultat av amerikansk etterretningsarbeid, men derimot en del av en hestehandel som ble inngått etter at en tidligere pakistansk etterretningsagent henvendte seg til CIA for å få en del av den enorme dusøren på Osama bin Ladens hode og fortalte at Osama bin Laden ble holdt fanget av pakistanske myndigheter i et hus i Abbottabad.

Den amerikanske regjeringen har avfeid Hershes historie som rent oppspinn, men Hershes versjon pirker borti flere uklarheter i den offisielle versjonen, blant annet hvordan amerikanske spesialstyrker kunne trenge inn på pakistansk territorium angivelig uten myndighetenes vitende, og hvorfor Osama bin Laden befant seg i Abbottabad, som ligger i et sentralt område i Pakistan bare 110 km fra hovedstaden Islamabad, i stedet for å holde seg skjult i fjellene, der det ville vært uhyre vanskelig å finne ham.

Men uansett hvordan Osama bin Laden døde, og hvor mye han egentlig hadde å gjøre med 9/11, sendte nyheden om hans død tusenvis av feirende amerikanere på gaten. USA hadde fått sin hevn.

Kanskje du er interessert i