Paris har alltid vært et mål for terror

TIDSLINJE: Fredagens terrorangrep i Paris er det siste i en rekke blodige angrep i den franske hovedstaden. For historisk sett har Byenes by ofte vært mål for politiske og religiøse fanatikere som ville sette blodige fingeravtrykk i historiebøkene.

17. november 2015 av Emrah Sütcü

1800: Royalister

Den militante gruppen Chouanerne forsøkte i desember 1800 å drepe den franske førstekonsulen Napoleon Bonaparte.

Chouanerne ønsket å gjeninnføre monarkiet som var blitt avskaffet under Den franske revolusjonen i 1789, og så Napoleon som en alvorlig trussel moy dette målet. Da Napoleon var på vei til operaen i en vogn med hester foran, eksploderte en stor tønne full av krutt og jernbiter langs ruten han fulgte.

Napoleon slapp fra det uten skader, men eksplosjonen drepte åtte personer og såret 60.

1835: Republikanere

Småsvindleren Giuseppe Mario Fieschi og makkeren Pierre Morey bestemte seg i 1831 for å myrde kong Ludvig-Filip av Frankrike. Drapsvåpenet skulle være et hjemmelagd maskingevær som besto av i alt 25 geværer som var satt sammen.

Da kongen krysset Boulevard du Temple i Paris under et opptog i juli 1835, fyrte Fieschi løs med supervåpenet – og traff stort sett alle andre enn kongen. Blant ofrene var det 18 soldater som mistet livet, samt Fieschi selv som ble hardt såret.

Da han omsider frisknet til igjen, ble han halshugd i guillotinen.

1894: Anarkister

I februar 1894 detonerte anarkisten Émile Henry en bombe på en kafé på en parisisk togstasjon for å hevne henrettelsen av en annen anarkist, som året i forveien hadde gjennomført et bombeangrep mod en gruppe politikere. Angrepet på kaféen drepte en person og såret 20.

Under den påfølgende rettssaken tok Henry også ansvaret for en rekke andre bombeangrep i Paris – blant annet et angrep i 1892, der fem politibetjenter omkom. Henry ble henrettet i guillotinen i mai 1894. Hans siste ord var: “Vær modige, kamerater! Leve anarkismen!”

1935–1937: Fascister

Den fascistiske og antikommunistiske gruppen La Cagoule spredte frykt i både Paris og andre franske storbyer med en rekke bombeangrep og attentater mot politikere på venstresiden.

La Cagoule sto blant annet bak drapet på den sovjetiske journalisten og økonomen Dimitri Navachine og de to sosialistiske brødrene Nello og Carlo Rosselli. Ifølge enkelte historikere fant drapet på Rosselli-brødrene sted på direkte ordre fra Italias fascistleder Benito Mussolini.

I november 1937 ble gruppen infiltreret av politiet mens den planla å styrte den franske regjeringen. Deretter ble den oppløst.

1950- og 1960-årene: ANB

Mot slutten av 1950-årene og i 1960-årene gjennomførte den militante gruppen Den nasjonale frigjøringsarméen ALN (Armée de Libération nationale) flere angrep mot politifolk i Paris.

ALN kjempet for uavhengighet for Algerie, som på dette tidspunktet var en fransk koloni. I september 1958 forsøkte gruppen å myrde den franske informasjonsministeren Jacques Soustelle, som var en innbitt motstander av algirsk selvstendighet.

I alt ble omkring 4000 mennesker drept i Frankrike i hendelser med direkte tilknytning til ALN.

1974–1983: Sjakalen

I 1970- og 1980-årene trakk den venezuelanske terroristen Ilich Ramírez Sánchez – bedre kjent som “Carlos” eller “Sjakalen” – et blodig spor av død og ødeleggelse gjennom Paris.

Sjakalen Carlos var medlem av Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP) og sto blant annet bak flere bilbombeangrep mot franske aviser, som ble stemplet som pro-israelske. Andre av Carlos' aksjoner omfatter et håndgranatangrep mot en restaurant, to bombeangrep mot høyhastighetstog, to mislykkede angrep mot israelske passasjerfly.

Sjakalen ble pågrepet i 1994 og sitter for tiden fengslet i Paris.

1978: Les fils du Liban

Tre bevæpnede menn åpnet ild mot passasjerene i avgangshallen på flyplassen Paris-Orly. Passasjerene ventet på å få gå om bord i et israelsk El Al-fly. Angrepet førte til fire døde og fem sårede. En ukjent gruppe som kalte seg “Libanons sønner” tok ansvaret for angrepet.

1983: ASALA

Den armenske terrorgruppen ASALA gjennomførte et bombeangrep mot Turkish Airlines' kontor på flyplassen Paris-Orly. Åtte ble drept og 50 såret. ASALA foretok flere angrep mot tyrkiske mål, og i alt endte de med å drepe nesten 50 sivilister.

Målet med angrepene var å tvinge Tyrkia til å innrømme folkedrapet på armenerne, som tok livet av 1,5 millioner mennesker under første verdenskrig.

1990-årene: GIA

I 1992 avlyste Algeries franskstøttede militærstyrker et nasjonalt valg som Den islamske frigjøringsfronten, FIS, lå an til å vinne.

Militærkuppet førte til en rekke angrep som den militante gruppen Groupe islamique armé (GIA) gjennomførte. Blant annet kapret GIA et passasjerfly i den algirske hovedstaden Algier for å fly det inn i Eiffeltårnet i Paris. Men da flyet mellomlandet i Marseilles for å tanke drivstoff, ble flyet stormet av franske antiterrorstyrker og flykaprerne drept.

I årene som fulgte forsøkte GIA flere ganger å ramme Paris og prøvde blant annet å bombe den verdenskjente Triumfbuen og flere togstasjoner.

2015: Al-Qaida

To bevæpnede menn med tilknytning til terrorgruppen Al-Qaida på Arabiahalvøya angrep satiremagasinet Charlie Hebdos kontorer i Paris. Terroristene drepte 12 personer, de fleste av dem en del av magasinets redaksjonelle stab.

Få dager etter angrepet gjennomførte en tredje terrorist – som tilsynelatende hadde forbindelser til Charlie Hebdo-terroristene – et nytt angrep. Han drepte en politibetjent før han tok kundene i et supermarked som gisler. Da de franske antiterrorstyrkene angrep supermarkedet, ble terroristen og fire gisler drept.

Kanskje du er interessert i