Du vil nok bli overrasket over hvilke av dine matvarer som ble til tilfeldig.

© Wikipedia, National Archives, Saratoga Specialities Company & Shutterstock.

5 populære matvarer som ble til ved en tilfeldighet

Løsemiddel ble til søtstoff og en glemt brus i minusgrader ble til den første kjente pinne-isen.

2. oktober 2017 av Nadia Claudi

Potetgull skulle gi kresen kunde en lærepenge

Da porsjonen med håndskårne pommes frites havnet på bordet foran kunden på restauranten Moon Lake Lodge i Saratoga Springs i New York i 1853, falt dommen raskt: 

«For tykke!» klaget kunden, og skjøv tallerk- enen fra seg. Pommes frites hadde da gått sin seiersgang i USA etter å ha blitt introdusert fra Europa på slutten av 1700-tallet, og sto nå på den vesle dinerens meny. 

Kokken George Crum tilberedte velvillig en ny porsjon, men heller ikke denne gangen klarte han å tilfredsstille den kresne kunden. De skulle være enda tynnere, forlangte gjesten.

Chips ble en kjempesuksess

Da fikk George Crum nok av den vanskelige kunden, og bestemte seg for å gi ham en lærepenge. Hvis han ville ha tynt skårne pommes frites, så skulle han sannelig få det! 

Men en kniv skar han papirtynne skiver av en potet, stekte dem sprø i olje, saltet dem godt og serverte dem.

Men til George Crums store overraskelse ble ikke gjesten rasende over de oversaltede potetskivene. 

Tvert imot spiste han dem med begeistring, og ryktet om den nye retten spredte seg til andre kunder. Snart ville alle ha de sprø skivene, som Crum døpte Saratoga Chips.

Til å begynne med ble chips bare servert på restauranter, men snart ble de sprø potetskivene så populære at driftige entreprenører så muligheter i de tynnskårne godbitene. 

På begynnelsen av 1900-tallet begynte masseproduksjonen av potetchips. 

Ikke abonnent? Få bladet her:

1. verdenskrigs sukkerrasjonering fikk for alvor fart på salget av sakkarin.

© ETSY

Kjemiker snublet over kunstig søtningsmiddel

De to forskerne Constantine Fahlberg og Ira Remsen ved Johns Hopkins-universitetet i Baltimore var i gang med et forsøk med steinkulltjære da Fahlberg etter arbeidstid kom til å slikke på fingrene og fikk en uvanlig søt smak i munnen. 

Han forsto at smaken måtte komme fra kjemikalierester, og han så straks muligheter i det søte stoffet.

Inspirert over oppdagelsen dro Fahlberg tilbake til laboratoriet og smakte på tingene han hadde brukt til å blande dagens forsøk, fra hetteglass til målebegre. 

Da han like etter fant frem til kilden, hadde han også funnet verdens første kunstige søtstoff, «sakkarin».

Smakfullt avgiftstriks

Brandyen ble funnet opp av en driftig vinhandler som ville koke vannet ut av vin på vei til fremmede havner for å redusere tollen.

Cornflakes begynte som hipp helsemat

I byen Battle Creek i Michigan i USA arbeidet John og Will Kellogg på kuranstalten «The San». 

Her drev de blant annet med å utvikle nye metoder for tilberedning av kornprodukter. 

Ett av eksperimentene gikk ut på å valse kokte hvetekorn. 

En dag i 1898 kom de to brødrene til å koke en gryte hvetekorn altfor lenge, men prøvde likevel å valse og bake den grøtaktige massen. 

Resultatet var sprø flak av hvete. Det ble en slager blant gjestene. 

Senere begynte Kellogg-brødrene å bruke mais, som var en enda større suksess. Cornflakes var født. 

Will Kellogg begynte å masseprodusere de sprø maisflakene i 1906. 

© Kellogg Company

Glemt saft ble til verdens første ispinne

En iskald morgen i 1905 satte elleve år gamle Frank Epperson fra Oakland i California tennene i verdens første ispinne – til sin store overraskelse. 

Dagen før hadde han mikset sin favorittdrikk bestående av vann og saftpulver, rørt ut med en trepinne. 

Men han glemte glasset ute på verandaen, og neste morgen var innholdet frosset til is.

Epperson skylte glasset i varmt vann og trakk det frosne innholdet ut, og dermed var saftisen født. 

Han kalte den for «Epsicle», men da han selv fikk barn, mente de at «Popsicle» var et bedre navn. Det ble stående til han i 1923 fikk patent på oppfinnelsen. 

Isglade romere

Selve saftisen var ikke Eppersons oppfinnelse. 

Romerske slaver ble for årtusener siden sendt opp i fjellene for å hente isblokker til sine herrer. 

Isen ble knust og blandet med frukt og sirup. Kublai Khan bød på søtet is da Marco Polo besøkte ham på 1200-tallet.

Kanskje du er interessert i