Forskere fant i 2009 menneskehår i hyeneavføring.

© Andrew Curry/University of Oregon

Inntørkede ekskrementer er arkeologiens gull

I 99 prosent av menneskehetens historie har vi gjort vårt fornødne i det fri. En liten del av mange milliarder ekskrementer er bevart, og i dag er de forskernes viktigste kilde til kunnskap om våre forfedres matvaner, sykdommer og levevilkår.

18. april 2018 av Nora Margherita Petersen

Folk flest er naturlig nok lite begeistret for ekskrementer – ekle, illeluktende og fulle av bakterier som de er. 

Men når det gjelder eldgammel, inntørket avføring – såkalte koprolitter – da jubler forskerne. Ekskrementene inneholder nemlig store mengder informasjon om de som produserte dem, og om maten de spiste.

Avføring blir vanligvis brutt raskt ned, men i tørre omgivelser som huler, ørken og i permafrost kan den bli bevart i årtusener. I mikroskop har vitenskapsfolk derfor kunnet identifisere plante- og beinrester i forhistorisk avføring.

I år 2000 oppdaget forskere en revolusjonerende metode til å hente enda flere opplysninger ut av ekskrementer. 

Da greide de nemlig å trekke DNA ut av 2400 år gammel avføring funnet i en hule i Texas. DNA-analysen avslørte blant annet store mengder planterester som det ikke var mulig å se spor av i mikroskop.

Koprolitter omskriver historien

Siden gjennombruddet i 2000 har forskerne gjort flere overraskende oppdagelser ved å DNA-teste koprolitter. 

I 2008 kom nyheten om at ekskrementer fra Paisley-hulene i delstaten Oregon var over tusen år eldre enn den eldste boplassen funnet i Amerika. Boplassen ligger ved Clovis i New Mexico, og er omtrent 13 000 år gammel, mens koprolittene i Paisley er hele 14 300 år.

«En annen ting vi oppdaget var at pre-clovisfolket var asiater», sier professor Eske Willerslev fra Center for Geogenetik ved Københavns universitet.

Willerslev og kollegene hans oppdaget også at Amerikas første innbyggere ikke var storviltjegere, slik man trodde: «De spiste alt mulig annet, og mange hadde bare planter som næringskilde».

Prøvene av Paisley-koprolittene som ble analysert, var basert på såkalt mitokondrie-DNA. Det kan vise om koprolittens opphav for eksempel er asiat. 

Men Willerslev håper forskerne i fremtiden kan finne kjerne-DNA, og dermed for eksempel finne ut hvem Paisley-beboernes etterkommere er i dag.  

For ikke å forurense koprolittene med sitt eget DNA må forskerne iføre seg heldekkende drakter, hansker og masker.

© Brian Lanker/University of Oregon

Med mikroskoper og DNA-analyser kan forskerne i dag trekke et vell av opplysninger ut av gammel avføring. HISTORIE lister her opp fem koprolitter som har endret historien:

1. Fortidshyene åt mennesker

I 2009 ble et sensasjonelt nytt funn presentert i Sør-Afrika. Forskere hadde identifisert et omtrent 200 000 år gammelt menneskehår i fossil avføring fra en brun hyene. 

Det eldste menneskehåret som var påvist før dette funnet, var bare 9000 år gammelt.

Koprolitten ble funnet i en hule i Gladysvale i Sør-Afrika, og viser at forfedrene våre var utsatt for skarp konkurranse fra ville dyr, som enten angrep dem eller åt deres døde. 

En av grunnene til at avføringen er bevart så lenge er at hyeneavføring inneholder mye kalk. 

2. Barnemark er tusenvis av år gammel

Studiet av fossil menneskeavføring viser at mange av dagens parasitter også eksisterte for tusener av år siden. 

I Hogup- og Danger-hulene i den amerikanske delstaten Utah er det funnet egg fra barnemark i nær 10 000 år gammel menneskeavføring. Dette funnet er det hittil eldste beviset på at mennesker har vært infisert av parasitten. 

Barnemark har vært kjent helt fra antikken, men det var først etter funnet i Utah forskerne forsto hvor lenge marken har hjemsøkt oss.

3. Kannibal avslørt av muskelrester

Rundt år 1150 mesket indianerstammer i Amerika seg med menneskekjøtt. 

Det avslører en klump menneske-ekskrement som er funnet i en liten landsby nær Cowboy Wash-elveleiet i Colorado. 

I den bevarte avføringen har forskere påvist proteinet myoglobin fra menneskemuskler. Koprolitten er dermed ugjendrivelig bevis for kannibalisme før spanjolene gikk i land i 1492.

Forskningen viser at kannibaler hjemsøkte Amerika lenge før spanjolene.

© Getty Images

4. Ni tonn avføring viser­ romerdiett

I 2011 fant arkeologer et gigantisk lass ekskrementer i den romerske oldtidsbyen Herculaneum. I en septiktank under et av byens boligkomplekser lå ni tonn avføring.

Etterlatenskapene avslørte at romere hadde en overraskende variert diett, der blant annet sjøpinnsvin, fisk, fugl, oliven og fiken sto på menyen. 

Ekskrementene avslørte også sykdommer. En koprolitt inneholdt for mange hvite blodlegemer. Det antyder at opphavspersonen led av en bakterieinfeksjon. 

5. I Amerika spiste de hunder

Forskerne har lenge visst at hunden i årtusener har vært menneskets beste venn. I 2010 fant de historiens eldste, direkte bevis for at den også til tider var menneskets beste måltid. 

Beviset var et to centimeter langt stykke av et hundebein, funnet i omtrent 9300 år gammel menneskeavføring. Ekskrementet lå i den såkalte Hinds Cave i delstaten Texas, og har fått noen forskere til å lansere en teori om at Amerikas tidlige innbyggere alte opp hunder for å spise dem.

Hinds Cave har gitt forskerne enorme mengder kunnskap. Den 24 meter dype hulen er bokstavelig talt et av historiens eldste og største toaletter. 

Gjennom årtusener har mennesker fra Amerikas jeger-sanker-kulturer gjort sitt fornødne i hulen. I moderne tid har forskerne derfor funnet over 2000 menneskekoprolitter i hulen.

Analyser av ekskrementene viser at Texas' tidligste beboere spiste stort sett alt som vokste, krøp og løp. 

DNA-funn i en koprolitt avslørte blant annet at en av hulens beboere 24-48 timer før toalettbesøket hadde spist antilope,­ hare, skogrotte, ekorn og åtte forskjellige typer ville planter.

Gå på oppdagelse i en verden av viten og historie

Vi har samlet de beste vitenskapsmagasinene digitalt. Så nå kan du med et enkelt klikk finne ut mer  om vitenskap og historie - når som helst og hvor som helst. 

Les mer

J. Stock: The prehistoric diet of Hinds Cave: Val Verde County, Texas, Texas A&M University, 1983.

Kanskje du er interessert i