© Shutterstock

Sju viktige oppfinnelser øl har inspirert til

Helt siden øl ble oppfunnet, har bryggerne utviklet et utall måter og prosesser for å holde ølet kaldt og holdbart lengst mulig. Les her om sju oppfinnelser som øl inspirerte til.

9. mai 2018 av Trine Roslev

1. Kjøleskapet

Oppfinnelsen av kjøleskapet ble en realitet fordi bryggeriene manglet et sted der ølet kunne oppbevares godt og kaldt.

Tradisjonell ølbrygging fant nemlig bare sted i de kalde månedene fordi den kjemiske prosessen for å lage øl trenger kulde. Ølbrygging genererer varme, men blir det for varmt, kan gjæret omkomme og dermed ødelegge ølet. I hundrevis av år brukte ølbryggerne derfor is i blokker som de plasserte i kjellere for å holde ølet kaldt. Men gjennombruddet kom i 1876 da ingeniøren Carl von Linde oppfant mekanisk nedkjøling ved et bryggeri i München.

Alt på 1880-tallet hadde kjøleskapene funnet sin plass i bryggeriene. Det kostet eierne dyrt, men kjøleskapene sikret at bryggeriene nå kunne produsere øl hele året rundt, og ikke bare om vinteren som tidligere. Bryggeriene utvidet og kunne nå også ligge andre steder enn der det fantes is. Kjøleskapene satte også bryggeriene i stand til å skape og avkjøle større ølflasker, og med tiden fant kjøleskapet veien til private husholdninger.

2. Glassflasker

Ølet ga inspirasjon til glassflasker som ble en av de største produksjonssuksessene på tidlig 1900-tall.

Michael Joseph Owens var mannen bak maskinen. Han slo seg sammen med Libbey Glass som distribuerte produktet med det formål å masseprodusere langhalsede ølflasker. Maskinen til Owens ble en gedigen suksess. I 1903 kunne maskinen produsere 12 glassflasker per minutt, og alt i 1912 var kapasiteten økt til hele 50 flasker per minutt. I 1915 var maskinen til Owens tatt i bruk over store deler av verden.

Da han fant opp maskinen, fikk Owens også rettighetene til å lage brandy-, vin- og spesialflasker. Han solgte eneretten videre til Heinz, som lagde ketchupflasker, til Hazel-Atlas, som lagde alminnelige flasker, samt til Ball Brothers, som lagde syltetøyglass.

3. Pasteurisering

Rundt om på 1800-tallets bryggerier ble man etter hvert grundig lei av at ølet ble så fort bedervet. Derfor hyret de inn biologen Louis Pasteur til å finne ut hva som var skyld i elendigheten.

Pasteur fant ut at det var bakterier som ødela ølet. Han oppfant derfor en prosess som fjernet bakteriene ved først å varme opp ølet og deretter avkjøle det igjen. Metoden kalte han pasteurisering.

Louis Pasteur eksperimenterer med bakteriene i øl.

4. Termometer

Fysikeren James Joule vokste opp med en far som hadde sitt eget bryggeri. Gjennom oppveksten og aktiviteten på bryggeriet hadde Joule lært at han trengte ekstremt nøyaktige forhold og ferdigheter for å måle og definere den mekaniske varmen.

Han bestemte seg for å finne opp et måleinstrument som kunne vise helt nøyaktig temperatur. Han visste for eksempel at temperaturen i miljøet omkring måtte påvises helt nøyaktig, og at han måtte arbeide alene og uforstyrret i mange sammenhengende timer for å kunne måle den nøyaktige temperaturen.

Under disse usedvanlige omstendighetene, som han hadde lært på bryggeriet, utførte han eksperimentene, og han klarte å oppfinne kvikksølvmodellen som i dag er den mest brukte temperaturmåleren.

5. pH

pH-skalaen er en integrert del av den moderne vitenskapens verden og måler en væskes surhetsgrad. Skalaen beskriver de optimale surhetsnivåene for væske, både i væsker i kroppen og i drikkevann. Det at skalaen ble oppfunnet, skyldtes en flokk ølelskere.

Frusterte øldrikkere ved Carlsberg kunne ikke fordra at de ikke hadde et standardmål som anga surhetsgraden i ølet de lagde, og at de som følge av det måtte basere seg på upresise målinger. Definisjonen av skalaen gjorde at de kunne kontrollere ølets gjæringprosess – og enda viktigere at de nå kunne få andre til å repetere prosessen med det samme resultatet.

6. Karbondioksid

Under et besøk på et bryggeri oppdaget den britiske kjemikeren Joseph Priestley at bryggeprosessen skapte en merkverdig substans som dalte ned på bakken. Dette satte tankevirksomheten hans i gang, noe som med tiden førte til oppdagelsen av grunnstoffet oksygen. Tidligere hadde vitenskapen trodd at luft var en homogen substans, men Priestley var den første som hevdet at luft besto av forskjellige gassarter.

Gassen han hadde observert på bryggeriet - karbondioksid - klarte han med tiden å produsere uten alkohol, og Priestley sørget dermed for at all verdens brus kan produseres med bobler.

7. Oppdagernes tidsalder

De store europeiske ekspedisjonene som seilte av sted for å oppdage og kolonisere nytt land, kunne vare i flere år. Mens de var underveis, hadde besetningen bare små eller ingen muligheter til å svinge innom sivilisasjonen for å hente nye forsyninger. Rasjonene om bord måtte ha lang holdbarhet for at ikke besetningene skulle sulte i hjel.

Da Kristoffer Columbus la ut for å oppdage en nye verden, omfattet derfor maten om bord både ost, honning og oliven - og selvsagt store mengder tønner fylt med øl. Det var ikke unormalt at et besetningsmedlem ble tilgodesett med én gallon (3,8 liter) øl per dag. Vann ville blitt bedervet under dekk, så de store oppdagerne drakk ikke annet enn øl på sine lange reiser.

På 1600-tallet så ølflasker helt annerledes ut enn de gjør i dag. Det kan du lese mer om her, eller du kan få to nummer av HISTORIE rett hjem.

Hvis du bestiller nå, får du også et Hasaki Omakase knivsett med i pakken til en verdi av 429 kr.

Settet inneholder:

  • En kokkekniv (Nakiri, 32 cm), som er perfekt til å hakke og skjære i skiver.
  • En filetkniv (Yanagiba, 33 cm) til detaljert utskjæring.

Slå til her!

Kanskje du er interessert i